Vitenskapsåret 1568
I dagens verden er Vitenskapsåret 1568 et tema som skaper stor interesse og innvirkning på samfunnet. Siden opprinnelsen har Vitenskapsåret 1568 vært gjenstand for debatt, forskning og utvikling, med flere perspektiver og tilnærminger. Gjennom historien har Vitenskapsåret 1568 spilt en grunnleggende rolle i menneskers liv, og påvirket måten de tenker, handler og forholder seg til omgivelsene på. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Vitenskapsåret 1568, og analysere implikasjonene på ulike felt, fra vitenskap og teknologi til kultur og kunst. I tillegg vil vi undersøke hvordan Vitenskapsåret 1568 har utviklet seg over tid, tilpasset sosiale og økonomiske endringer.
Bartolomeu Velhos framstilling av universets sfærer 
Guglielmo Gratarolo
| Vitenskapsåret 1568 |
| 1566 | 1567 | 1568 | 1569 | 1570 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1568 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1568.
Geografi
- Bartolomeu Velho får publisert verket «Cosmographia». Paris.
Økonomi
- Jean Bodin fikk publisert et tilsvar til Jean de Malestroits paradokser, med en første beskrivelse av pengevesenets dynamiske betydning.[1].
Botanikk
- Den botaniske hagen Orto Botanico di Bologna ble opprettet med Ulisse Aldrovandi som direktør.
Fødsler
- 2. oktober – Marino Ghetaldi (død 1626), ragusisk matematiker.
Dødsfall
- 20. fébruar − Bartolomeu Velho (ukjent fødselsår), portugisisk geograf.
- 13. juli – William Turner (født om lag 1508), engelsk naturhistoriker.
- Ukjent dato −
- Garcia de Orta (født om lag 1501), portugisisk lege og naturhistoriker.
- Juan de Ortega (født 1480), spansk matematiker.
- Guglielmo Gratarolo (født 1516), italiensk lege og alkymist.
Referanser
- ^ Henri Baudrillart (1853). J. Bodin et son temps : tableau des théories politiques et des idées économiques au XVIème siécle (på fransk). Librairie de Guillaumin. s. 167.