I denne artikkelen skal vi utforske i dybden Vitenskapsåret 1544 og dens relevans i dagens samfunn. Vitenskapsåret 1544 har vært et tema av interesse i lang tid, og dets innvirkning spenner over flere aspekter av det moderne livet. Gjennom årene har det blitt utført omfattende forskning på Vitenskapsåret 1544, noe som har resultert i en betydelig mengde kunnskap om temaet. I denne artikkelen vil vi undersøke de ulike perspektivene og tilnærmingene som har blitt tatt mot Vitenskapsåret 1544, så vel som dens utvikling over tid. I tillegg vil vi diskutere de praktiske og teoretiske implikasjonene av Vitenskapsåret 1544 på ulike områder, fra politikk til vitenskap til populærkultur. Ved slutten av denne artikkelen håper vi å ha gitt en omfattende oversikt over Vitenskapsåret 1544 og skapt en større forståelse av dens betydning i dagens verden.
Vitenskapsåret 1544 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1544.
Tresnitt fra «Cosmographia»side 255 av «Arithmetica integra», en skisse av noe som ligner på en logaritmetabell
Geografi
Sebastian Münster fikk publisert verket «Cosmographia» (Kosmografi), den første verdensbekrivelsen på tysk. Basel.
Georgius Agricola fikk publisert verket «De ortu et causis subterraneorum» (Om opprinnelsen til underjordiske fenomener), et pionérarbeid i geologi[1]. Basel.
Pietro Andrea Mattioli fikk publisert pamfletten «Di Pedacio Dioscoride Anazarbeo Libri cinque Della historia, et materia medicinale tradotti in lingua volgare italiana da M. Pietro Andrea Matthiolo Sanese Medico, con amplissimi discorsi, et comenti, et dottissime annotationi, et censure del medesimo interprete», også kalt «Discorsi» (Kommentarer), om «Materia Medica» av Dioskorides med beskrivelsen av noen ikke-medisinske planter, blant annet den første beskrivelsen av tomater i Europa.[4]
Zoologi
William Turner fikk publisert verket «Avium praecipuarum, quarum apud Plinium et Aristotelem mentio est, brevis et succincta historia» (Spesielle fugler, som beskrevet av Plinius og Aristoteles, kort og kortfattet fortalt), den første trykte boken som bare handlet om ornitologi. Köln.
^Allen, George (November 1952). «The History of the Use of the Tomato: An Annotated Bibliography». Annals of the Missouri Botanical Garden. 39 (4): 291. doi:10.2307/2399094.
