I denne artikkelen skal vi utforske Publius Quinctilius Varus og dens innvirkning på vårt nåværende samfunn. Publius Quinctilius Varus er et tema som har vekket interesse fra mange eksperter på området, så vel som befolkningen generelt. Gjennom årene har Publius Quinctilius Varus vært gjenstand for en rekke studier og undersøkelser, som har gjort det mulig for oss å bedre forstå dens implikasjoner og konsekvenser på ulike områder. Fra dens opprinnelse til dens nåværende effekter har Publius Quinctilius Varus spilt en stor rolle i å forme vår virkelighet, og det er avgjørende å analysere den fra ulike perspektiver for å forstå dens fulle omfang. Slik sett har denne artikkelen som mål å avdekke de mest relevante aspektene ved Publius Quinctilius Varus, samt diskutere viktigheten og relevansen i dag.
Publius Quinctilius Varus | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 46 f.Kr. Cremona (Den romerske republikk) | ||
Død | 9 Teutoburger Wald | ||
Beskjeftigelse | Romersk oldtidspolitiker, romersk oldtidsmilitær, politiker | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Vipsania Marcella Major Claudia Pulchra (–9) | ||
Far | Sextus Quinctilius Varus | ||
Mor | Claudia Marcella | ||
Søsken | Quinctilla Varulla Quinctilla Varilla Quinctilla Vara | ||
Barn | Quinctilius Varus Minor Sextus Nonius Quinctilianus | ||
Nasjonalitet | Romerriket | ||
Publius Quinctilius Varus (født 46 f.Kr. i Cremona, død 9 e.Kr.) var en romersk senator og general, sønn av kvestor Sextus Quinctilius Varus. Familien hørte til patrisierne, det gamle romerske aristokratiet. Varus er mest kjent for å ha ledet en hær på tre romerske legioner til utslettelse i slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 mot en germansk hær under ledelse av Arminius. Under slaget begikk Varus selvmord ved å kaste seg på sitt eget sverd.
Faren var republikaner, men Publius var tilhenger og personlig venn av Augustus. Varus var kvestor i 23 f.Kr. eller 21 f.Kr. og steg raskt i gradene og ble gjort til konsul i 13 f.Kr. sammen med Augustus’ stesønn Tiberius. Begge giftet seg med døtre av Marcus Vipsanius Agrippa. Varus var guvernør over Afrika (dagens Tunisia) i 8 f.Kr. – 7 f.Kr.. Deretter ble han guvernør av Syria, og viste seg her som en dyktig diplomat. Syria var en svært viktig provins i Romerriket med fire legioner og ansvar for å vokte grensene mot parterne. Guvernøren av Syria var også ansvarlig for vasallstatene, herunder Judea der Herodes var en lojal alliert. Etter et opprør mot Herodes’ sønn Herodes Arkhelaos der Varus måtte intervenere, reiste Varus tilbake til Roma. Ifølge den romerske historikeren Velleius Paterculus beriket Varus seg under sin periode i Syria. I år 4 – 6 var Tiberius i Germania, og i år 6 forberedte han et stort felttog mot markomannernes konge Marboduus i Tsjekkia. Opprør i Pannonia førte til at Augustus sendte Tiberius dit, der han brukte tre år på å slå ned opprøret. Varus ble guvernør i Germania etter Tiberius i år 6, og giftet seg antagelig i denne perioden med Claudia Pulchra, datter av en niese av Augustus. De fikk sønnen Quinctilius Varus.
I år 9 var Varus øst ved Weser med tre legioner (XVII, XVIII og XIX) da han hørte om uro lenger vest. Han marsjerte vestover for å slå ned opprøret, som ifølge den romerske historikeren Cassius Dio var satt i scene for å lokke Varus inn i et bakhold. Varus og de tre legionene, ca. 20 000 mann, marsjerte inn i et bakhold nær Osnabrück i Tyskland, der de ble fullstendig utslettet av en germansk hær under ledelse av Arminius i slaget ved Teutoburgerskogen, et av de mest avgjørende slag i europeisk historie. Etter slaget identifiserte germanerne Varus lik, skar av hodet og sendte det til Marboduus, da de håpet dette ville få ham til å slå seg sammen med dem i opprøret mot romerne. Marboduus sendte Varus’ hode til Roma, der Augustus lot det begrave på familiegravstedet. Romerske historikere har i stor grad lagt skylden for tapet i Teutoburgerskogen på Varus. Velleius Paterculus, som fulgte Tiberius og formodentlig kjente Tiberius, Varus og Arminius personlig, beskriver ham som treg, glad i luksus og nærmest naiv i forhold til germanerne. På den annen side kunne Varus vise til gode resultater i Syria, og Augustus valgte å sende ham til en viktig grense som den germanske. Germanerne hadde en annen bosetning og organisering enn gallerne, som gjorde Germania vanskeligere å erobre, og det som fra germanernes side var god forsvarsstrategi (unngå konfrontasjon i åpent lende, små raske angrep i terreng som passet germanerne), så for romerne ut som feighet og svakhet.
Forgjengere: Marcus Licinius Crassus Dives Gnaeus Cornelius Lentulus |
Romersk konsul (13 f.Kr.) Medkonsul: Tiberius Claudius Nero |
Etterfølgere: Marcus Valerius Messalla Barbatus Appianus Publius Sulpicius Quirinius |