I denne artikkelen vil vi utforske i dybden alle fasettene knyttet til Kritikerprisen, adressere viktigheten i forskjellige sammenhenger og analysere dens mulige implikasjoner for våre daglige liv. Opp gjennom historien har Kritikerprisen spilt en avgjørende rolle i utviklingen av ulike disipliner, og relevansen diskuteres fortsatt i dag. Fra dens opprinnelse til dens utvikling i moderne tid, vil vi undersøke dens innflytelse på samfunn, kultur, vitenskap, teknologi og mange andre aspekter av våre daglige liv. Gjennom en tverrfaglig tilnærming tar vi sikte på å belyse de ulike aspektene som utgjør Kritikerprisen, fordype oss i implikasjonene og tilby en helhetlig visjon som lar oss forstå omfanget og relevansen i dag.
Prisen Årets litteraturkritiker ble innstiftet i 1994 og tildeles en kritiker «som har utmerket seg gjennom sin litteraturkritiske virksomhet eller gjort en innsats for å styrke kritikken eller kritikernes kår Prisen skal synliggjøre kritikernes arbeid og stimulere faglig styrking innen alle former for kritikk, og bør favne kritikere av begge kjønn innen ulike media i ulike regioner og faglige miljøer som privilegerer ulike sjangrer og estetiske kriterier».[2] Prisen er datert samme år som den blir tildelt.
2016 - Nasjonalmuseet, avd. Museet for samtidskunst ved kurator Ingvild Krogvig
2017 - RiddoDuottarMuseat (RDM) og Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM)
2018 - Munchmuseet i bevegelse – samtidskunst, ved kurator Natalie Hope O’Donnell
2019 - Lofoten internasjonale kunstfestival
Referanser
^«En pris til Torborg Nedreaas – Norsk Litteraturkritikerlag innleder tradisjon». Arbeiderbladet 1951.02.28. Norge;Oslo: Arbeiderbladet. 28. februar 1951. s. 7.