Gunvor Hofmo

I dag er Gunvor Hofmo et tema som vekker stor interesse og debatt i samfunnet. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Gunvor Hofmo blitt en avgjørende del av folks daglige liv. Enten på arbeidsplassen, personlig eller akademisk sfære, har Gunvor Hofmo klart å påvirke alle aspekter av det moderne livet betydelig. Derfor er det viktig å analysere i detalj og objektivt hvilken innvirkning Gunvor Hofmo har på hverdagen vår, så vel som dens implikasjoner på kort, mellomlang og lang sikt. I denne artikkelen vil ulike perspektiver og meninger om Gunvor Hofmo bli utforsket, for å gi leseren en bred og fullstendig visjon av dette temaet som er så relevant i dag.
Gunvor Hofmo
Født30. juni 1921[1][2][3]Rediger på Wikidata
Christiania
Død14. okt. 1995[2][3]Rediger på Wikidata (74 år)
Oslo
BeskjeftigelseLyriker, skribent
Partner(e)Astrid Tollefsen
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund
SpråkNorsk[4]
UtmerkelserDoblougprisen (1982)
Riksmålsforbundets litteraturpris (1989)
Gyldendals legat (1951)
Gyldendals legat (1974)
DebutJeg vil hjem til menneskene 1946
NettstedGyldendals side om Hofmo

Gunvor Hofmo (1921-1995) var en norsk lyriker. Hun regnes blant Norges mest betydningsfulle modernistiske lyrikere og mottok Kritikerprisen, Doblougprisen og Riksmålsprisen, samt Gyldendals legat både i 1951 og 1974.[5]

Bakgrunn

Gunvor Hofmo ble født 30. juni 1921 i Christiania (Oslo), og vokste opp i Oslo sammen med sine foreldre og to søsken. Hofmo hadde bakgrunn fra arbeiderklassen på Oslos østkant.[6][7] Politkeren Rolf Hofmo var hennes onkel.[8]

I 1942 ble den jødiske flyktningen Ruth Maier, som var Hofmos nære vennine, deportert fra Norge og drept i Auschwitz. Gunvor Hofmo var tilstede på kaia da «Donau» ble lastet opp med jøder 26. november 1942.[9][10][11][12] Hofmo kan være en av personene med ryggen til fotografen i siluett på kaia da Donau la fra kai.[13] Hofmo var trolig i en tidlig fase av psykisk sykdom da hun ble kjent med Maier, slik det blant annet fremgår av Maiers dagboknotater.[14]

Maier og Hofmo ble kjent i 1940 da de var på frivillig arbeidstjeneste på Biristrand i 1940. I 1941 reiste de to til Trøndelag på gårdsarbeid og arbeid i en blomsterbutikk.[8][15][16] Sommrene 1941 og 1942 reiste de to i Gudbrandsdalen der de blant tok strøjobber på gårder.[17] Det er uklart om de to hadde et erotisk forhold og Maier hadde trolig ikke en homofil identitet.[18][19]

I 1947 møtte Hofmo lyrikeren Astrid Tollefsen. De to var delvis samboere 1949-1953[20][6] og var som åpent lesbiske kvinner, bemerkelsesverdige for sin tid.[trenger referanse]

Hofmo døde 14. oktober 1995 i Oslo.[21][7]

Virke

Hofmos bok Jeg glemmer ingen (1999) er illustrert med fem akvareller av Maier. I Hofmos etterlatte saker fantes en del akvareller av Maier. Møtet med Maier var en avgjørende hendelse i Hofmos liv og tapet av venninen reflekteres i mange av Hofmos utgivelser. De to hadde svært ulik familiebakgrunn, Hofmo hadde bakgrunn fra arbeiderklassen på Oslos østkant.[6][7] Maier formidlet blant annet Rainer Maria Rilke til Hofmo.[22]

Ruth Maiers dagbøker og brev ble tatt vare på av Hofmo. Dagbøkene inneholdt også mange dikt. Hofmo offentliggjorde deler av materialet i artikkelen "Ruth Maier" i tidsskriftet Vinduet i 1948 (nr 2, s. 123-131) og der fremgår at Maier synes å ha ant hva som ville skje.[23][24]

Etter krigen mottok Hofmo flere stipender som hun brukte til å reise utenlands, hovedsakelig til Frankrike, hvor hun oppholdt seg i Paris og Bretagne i syv måneder i 1950.[25]

I perioden 1954–1975 var hun flere ganger innlagt på Gaustad psykiatriske sykehus.[26] I hennes senere dikt er krigens lidelser, sorgen over den tapte elskede, skyldfølelsen og sykehustilværelsen tilbakevendende temaer.[27]

Jan Erik Vold har karakterisert Gunvor Hofmo som en av Norges fremste lyrikere og ga i 2000 boken Mørkets sangerske - en bok om Gunvor Hofmo. I 2021 utkom biografiern Venn, jeg har våket.[28] Jan Erik Vold var også redaktør for Hofmos Etterlatte dikt og Jeg glemmer ingen. Hofmos psykiske sykdom har vært omtalt i psykiateren Nils Retterstøls bok Store tanker, urolige sinn, og i psykiateren Arne Thorviks essay Stjernene og barndommen: om det vitale hos Gunvor Hofmo.

Bibliografi

Priser

Biografier

Referanser

  1. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 13682, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 19909016, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 121471263, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb121471263; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 121471263.
  5. ^ Gyldendals forfatterside om Gunvor Hofmo
  6. ^ a b c Hofmo, Gunvor (1999). Jeg glemmer ingen. Oslo: Gyldendal. 
  7. ^ a b c Vold, Jan Erik (2004). Mørkets sangerske. : Gyldendal. ISBN 8205328919. 
  8. ^ a b Banik, Vibeke Kieding (1. september 2017). «Ruth Maier». Store norske leksikon. Besøkt 5. mai 2020. 
  9. ^ «Det er ingen hverdag mer». Klassekampen. 26. november 2012. Besøkt 7. oktober 2016. 
  10. ^ Hofmo, Gunvor (1999). Jeg glemmer ingen. Oslo: Gyldendal. 
  11. ^ «Gunvor Hofmo levde isolert i leiligheten i 18 år: – Kanskje den forfatteren vi har visst minst om». www.aftenposten.no. 3. juli 2021. Besøkt 17. november 2024. 
  12. ^ NTB, Trine Andersen NPK (21. februar 2013). «Nær vennskap m ed tragisk utgang». Nationen (på norsk). Besøkt 17. november 2024. 
  13. ^ Thorvik, A. (2009). Stjernene og barndommen: om det vitale hos Gunvor Hofmo. Suicidologi, 14(2).
  14. ^ Vaglum, Per (30. april 2003). «Psykoseprodromet i Gunvor Hofmos liv og diktning». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 17. november 2024. 
  15. ^ Hofmo, Gunvor (1999). Jeg glemmer ingen. Oslo: Gyldendal. 
  16. ^ Løvli, Geir (16. mars 2008). «Kjente en "annen" Gunvor Hofmo». Fredriksstad Blad (på norsk). Besøkt 17. november 2024. «...befant seg da alle på en såkalt arbeidstjenesteleir på Feiring gård på Biristrand i Oppland. Dette var før arbeidstjenesten ble nazifisert. – Vi var unge kvinner som ville gjøre en innsats for å hjelpe bøndene. Mat var en knapphet i krigssamfunnet, sier hun.» 
  17. ^ Vold, Jan Erik (2004). Mørkets sangerske. : Gyldendal. ISBN 8205328919. 
  18. ^ Wolfert, R. (2011). En snublestein for Ruth Maier. lambda nordica, 16(1), 91-98.
  19. ^ Løvli, Geir (16. mars 2008). «Kjente en». Fredriksstad Blad (på norsk). Besøkt 17. november 2024. 
  20. ^ Vold, Jan Erik (2004). Mørkets sangerske. : Gyldendal. ISBN 8205328919. 
  21. ^ Andersen, Per Thomas (18. juni 2024). «Gunvor Hofmo». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 17. november 2024. 
  22. ^ Furuseth, Sissel (2003). Mellom stemme og skrift. Trondheim: Det historisk-filosofiske fakultet, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU. ISBN 8247152339. 
  23. ^ Mendelsohn, Oscar (1987). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200025241. 
  24. ^ Furuseth, Sissel (2003). Mellom stemme og skrift. Trondheim: Det historisk-filosofiske fakultet, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU. ISBN 8247152339. 
  25. ^ Gunvor Hofmos doble liv - essay av Jan Erik Wold
  26. ^ Arne Thorvik: Om det vitale hos Gunvor Hofmo
  27. ^ Kaja Korsvold: Hun er kanskje den forfatteren vi har visst minst om - Aftenposten 3. juli 2021
  28. ^ Selma Stormyren Larsen: -Formidlet smerte og sorg - Intervju med Jan Erik Vold om Gunvor Hofmo i Klassekampen 30. juni 2021

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Egil Rasmussen
og Hans Henrik Holm 		Vinner av Gyldendals legat
 Neste mottaker:
Jakob Sande
og Mikkjel Fønhus
Forrige mottaker:
Hans Børli 		Vinner av Kritikerprisen
 Neste mottaker:
Paal Brekke
Forrige mottaker:
Tor Edvin Dahl 		Vinner av Gyldendals legat
delt med Emil Boyson,
Nils Johan Rud, Bergljot Hobæk Haff
og Tor Åge Bringsværd
 Neste mottaker:
Pål Sundvor
Forrige mottaker:
Paal Brekke 		Norsk vinner av Doblougprisen
 Neste mottaker:
Marie Takvam
Forrige mottaker:
Richard Herrmann 		Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris
 Neste mottaker:
Erik Fosnes Hansen


Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot