Krigskommunisme

I denne anledning ønsker vi å ta opp temaet Krigskommunisme, som utvilsomt er et tema av stor relevans i dag. Krigskommunisme er et tema som har vekket interesse og debatt på en rekke områder, fra akademisk, vitenskapelig, politisk og sosial sfære. Gjennom historien har Krigskommunisme spilt en grunnleggende rolle i menneskehetens fremtid, direkte og indirekte påvirket samfunnet som helhet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Krigskommunisme, og analysere dens innvirkning, evolusjon og relevans i ulike sammenhenger. Uten tvil er Krigskommunisme et spennende og komplekst tema som fortjener å bli tilnærmet fra ulike synsvinkler for å forstå dets betydning og innvirkning i dagens verden.

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Krigskommunisme eller «militærkommunisme» er betegnelsen vestlige historikere bruker når de viser til perioden 1918-1921 i Sovjetunionen. Ifølge sovjetisk historieskriving ble denne politiske linjen valgt av Bolsjevikene for å kontrollere byer og for å forsyne Den røde armé med våpen og mat, under forhold hvor alle vanlige økonomiske mekanismer var ødelagt av borgerkrigen. Perioden med krigskommunisme begynte i juni 1918, proklamert av det øverste økonomiske råd, kjent som Vesenkha og ble avsluttet den 21. mars 1921 med NEP (Ny Økonomisk Politikk) som varte inntil den første femårsplanen ble iverksatt i 1929.