Den røde armé
I dagens verden har Den røde armé blitt et tema med stor relevans og interesse for et stort antall individer og sektorer. Siden fremveksten har Den røde armé skapt debatter og kontroverser på forskjellige områder, og dens innvirkning fortsetter å være gjenstand for studier og analyse. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Den røde armé, utforske dens dimensjoner, implikasjoner og mulige fremtidige utviklinger. Gjennom en detaljert og grundig analyse tar vi sikte på å kaste lys over dette spennende og betydningsfulle temaet, og tilby leseren en dyp og berikende visjon om Den røde armé.
| Den røde armé | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
 | |||
 | |||
| Aktiv | 29. januar 1918–26. desember 1991 | ||
| Land |  Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk (1918–1922) Sovjetunionen (1922–1991) | ||
| Etablert | 23. februar 1918 | ||
| Sjef | Headquarters of the Supreme High Command | ||
| Type | Armé | ||
| Størrelse | 3 156 000 (1956) | ||
| Hovedkvarter | Moskva | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Konflikter | Den russiske borgerkrigen Vinterkrigen Andre verdenskrig Koreakrigen 17. juni-oppstanden Oppstanden i Ungarn Invasjonen av Tsjekkoslovakia Ogaden-krigen Afghanistan-krigen Nagorno-Karabakh-krigen Augustkuppet | ||
Arbeidernes og bøndenes røde hær, kjent som Den røde armé, var de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Fra begynnelsen
Denne hæren ble så Sovjetunionens væpnede styrker etter opprettelsen av unionen i 1922. Den røde armé ble stiftet og organisert av Leo Trotskij, og omfattet raskt nesten fire millioner mann (under borgerkrigen). Til å begynne med besto Den røde armé av arbeidere, tidligere soldater, intellektuelle og svært mange bønder som var redde for å miste jorda de hadde tilegnet seg under den russiske revolusjonen.
I begynnelsen var deltakelse i hæren basert på frivillighet, og man hadde verken grader eller utmerkelser av noe slag. Offiserene ble valgt gjennom en demokratisk prosess. 29. mai 1918 ble det imidlertid obligatorisk for menn i alderen 18 til 40 år å verve seg.
Foruten den russiske borgerkrigen deltok Den røde armé også i den polsk-sovjetiske krig, samt invadering av andre ferske stater fra det tidligere Tsar-Russland, beliggende i Kaukasus og Sentral-Asia.
Etter 2. verdenskrig – i 1946 – skiftet styrkene navn til Sovjethæren.
Navnet spiller på kommunismens symbolfarge rødt.
Etter Sovjetunionens opprettelse i 1922
Stalins utrenskninger i det sovjetiske offiserskorpset i 1930-årene fjernet mange av hærens dyktigste menn. Like fullt deltok Den røde armé kamper mot Finland i vinterkrigen 1939–1940 og mot japanerne ved Khalhin Gol i det nordlige Mongolia. Vinterkrigen viste hvor dårlig organisert Den røde armé var, og dette var en direkte faktor til at Hitler valgte å invadere Sovjetunionen.
Ved Tysklands angrep på Sovjetunionen i juni 1941 ble det raskt tydelig hvor dårlig organisert og trent hæren var. Til tross for at den ved krigsutbruddet talte 4,8 millioner soldater, skapte det tyske angrepet panikk og kaos på sovjetisk side. Den røde armé klarte ikke å hindre at Wehrmacht i desember 1941 hadde nådd utkanten av Moskva og tatt hundretusener av sovjetiske soldater til fange. Krigslykken snudde gradvis i russernes favør det påfølgende året og i mai 1945 kunne soldater fra Den røde armé heise sovjetflagget over riksdagen i den tyske hovedstaden Berlin.
Den røde armé har i ettertid fått mye av æren for at Wehrmacht ble presset tilbake, og at aksemaktene tapte andre verdenskrig. Den røde armés omdømme er imidlertid sterkt tynget av utallige bevis på at de sovjetiske soldatene gjorde seg skyldige i grove krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og brudd på menneskerettighetene. Det antas at to millioner tyske kvinner ble voldtatt av sovjetiske soldater. Den røde hær stod blant annet bak omfattende etnisk rensning av millioner av mennesker, deltok i massakrer og i deportasjon av millioner til Stalins konsentrasjonsleirer, Gulag.[trenger referanse]
Distinksjoner
Utdypende artikkel: Militære grader og distinksjoner i Sovjetunionen 1919–1954
Efter Oktoberrevolusjonen avskaffet bolsjevikene militære grader og distinksjoner. Det viste seg å være upraktisk i krig. Derfor inførtes i 1919 et system med stillingsdistinksjoner. Disse erstattes i 1935 av et system med militære grader. De ulike befalsstillinger ble markert med forskjellige geometriske tegn. Dette var først også saken ved de militære graderne. Men i 1943 introdusertes distinksjoner av tradisjonell tsarrussisk type.
Se også
- Den keiserlige russiske hær, hærstyrkene i Det russiske keiserriket 1721–1917
- Sovjethæren, hærstyrkene i Sovjetunionen 1946–1991
- Russlands forsvar, militærvesenet i Russland fra 1992
Fotnoter
- ^ på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия
Referanser
- ^ «Silence Broken On Red Army Rapes In Germany». NPR.org (engelsk). Besøkt 1. september 2018.
Eksterne lenker
- (en) Army of the Soviet Union – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) RKKAs deltagelse under andre verdenskrig Arkivert 16. mars 2011 hos Wayback Machine..
- (en) "They raped every German female from eight to 80"
