Innvielseskors
I dagens verden er Innvielseskors et tema som har fanget oppmerksomheten og interessen til mennesker fra alle samfunnslag. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i politikk og økonomi, har Innvielseskors vist seg å være et mangefasettert tema som fortjener å bli utforsket i dybden. Når vi fortsetter å bevege oss fremover i den digitale tidsalderen, fortsetter Innvielseskors å være relevant og aktuell, og reiser spørsmål og utfordringer som fortjener å bli tatt opp seriøst og gjennomtenkt. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Innvielseskors, fra dens opprinnelse til dens innvirkning på våre daglige liv, med sikte på å belyse et tema som er i stadig utvikling.
Innvielseskors, signingskors eller konsekrasjonskors er tolv korsfigurer som plasseres på veggene i en katolsk kirke under vigslingen av bygget. Antallet symboliserer apostlene.
Under kirkevigslingen blir korsene salvet med krisma og incensert. Det skal tradisjonelt være et lys under hvert kors, men i mange nyere kirker er dette utelatt.
I Norge er det bare to kirker fra middelalderen hvor alle de tolv korsene er bevart på sine opprinnelige steder, nemlig Reinli stavkirke hvor de er malt på veggen med tjære og Fiskerkapellet fra Fåberg fra 1459, nå på Maihaugen på Lillehammer, der korsene er skåret inn i tømmerveggene.
I enkelte ikke-katolske kirker settes det også opp innvielseskors, men uten at det er noe formelt krav om at det skal være slike, og uten noen spesiell liturgi omkring dem.
-
Innvielseskors i den gamle katedralen i Coimbra i Portugal fra 1100-årene. Under korset er ifølge tradisjonen plassert en lysholder. -
Innvielseskors i Slidredomen, en steinkirke fra 1100-tallet i Vestre Slidre i Oppland. -
Innvielseskors (Weihekreuz) i den katolske St. Martinus-kirken i Erlenbach i Tyskland, bygd i barokk stil på 1700-tallet. Korsformen kalles mantuakors (mantuansk kors eller cross pattée).
Eksterne lenker
- (en) Consecration crosses – kategori av bilder, video eller lyd på Commons