I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Liturgi, utforske dens opprinnelse, dens innvirkning på samfunnet og dens relevans i dag. Liturgi har vært gjenstand for interesse og studier i flere tiår, og over tid har det utviklet seg på ulike måter, og påvirket både kultur og teknologisk utvikling. Gjennom denne uttømmende analysen vil vi forsøke å forstå betydningen av Liturgi på ulike områder, fra underholdning til vitenskap, politikk og økonomi. Det er vårt mål å presentere et fullstendig og detaljert syn på dette fenomenet, gi relevant informasjon og dybdeanalyse for å berike leserens kunnskap om Liturgi.
Liturgi, fra gresk leitourgia (λειτουργία), «offentlig arbeid», er den i vestlige språk vanligste betegnelse for gudstjeneste og religiøse seremonier.
Ordet er en kombinasjon av leitos (offentlig) og ergo (å gjøre). Den tidligste bruken av ordet var i forbindelse med en særskatt som ble pålagt de rikeste borgerne i Athen, og som måtte finansiere et prosjekt til beste for hele byen.
I Septuaginta har ordet fått dagens betydning, rituelle religiøse handlinger, både i jødisk og kristen kontekst. Den eldre betydningen falt bort i senantikken eller tidlig middelalder.
Liturgi brukes også for å betegne spesielle former for religiøse handlinger, for eksempel «ortodoks liturgi» som betegnelse på ritualene i Den ortodokse kirke.
Forskrifter for liturgien i Den norske kirke finnes i Gudstjenestebok for Den norske kirke.