Hammer og sigd
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Hammer og sigd, analysere dens mest relevante aspekter og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens utvikling i dag, har Hammer og sigd spilt en avgjørende rolle på forskjellige felt, og tiltrekker seg oppmerksomheten til både eksperter og fans. På denne måten vil vi undersøke dens betydning, dens utfordringer og de mulige løsningene den tilbyr for å forbedre vår forståelse og bruk. Fra sin innflytelse på populærkulturen til dens relevans i hverdagen, fortsetter Hammer og sigd å skape debatt og vekke fortsatt interesse i akademiske miljøer og utover. Bli med oss på denne reisen for å oppdage mer om Hammer og sigd og dens innvirkning på samtidsverdenen.
Hammer og sigd (russ. серп и молот, serp i molot = sigd og hammer) er et symbol som forbindes med kommunismen. Det er opprinnelig fra Russland, der det ble tatt i bruk i 1917/1918. I 1922 ble hammer og sigd offisielt merke for Sovjetunionen, og det inngikk i statens offisielle kjennetegn (emblem) eller «våpen». Symbolet er i dag forbudt i en rekke land på grunn av sin assosiasjon med kommunismen.
Hammeren står for industriarbeidere og sigden for jordbruksarbeidere. I stedet for sigden brukte man aller først bildet av en plog. Merker på uniformene til Den røde armé og annet inneholdt derfor fram til 1922 hammer og plog. Sammen skal de to redskapene stå for foreningen mellom de to hovedgruppene i arbeiderklassen. Symbolet har blitt brukt i flere kommunistiske lands flagg, og i mange kommunistpartiers merker (emblem).
Et annet viktig symbol for kommunismen har vært en femtakket stjerne, og dette symbolet omtales som den røde stjerne. Fargen rødt symboliserer også sosialisme og kommunisme.
Særlig kjent i denne forbindelse er flagget til Sovjetunionen, med gul hammer, sigd og stjerne i øvre hjørne nærmest stangen, på rød duk.
Hammer og sigd inngår også i merket til Norges Kommunistiske Parti.
En hvit hammer alene på rød bunn er brukt som kjennetegn for arbeiderbevegelsen, blant annet av Det norske Arbeiderparti.
En hammer brukes også som figur i kommunevåpen og slektsvåpen i mange europeiske land. En slik heraldisk hammer kan være utformet noe forskjellige fra de formene som er vanlige i sovjetiske kjennetegn. I Norge er det en hammer i kommunevåpnene til Ballangen (fra 1980: på grønn bunn en gull opprett hammer) og Iveland (fra 1987: i grønt en skråstilt sølvhammer). En eller to hammere inngår i slektsvåpnene til de norske familiene Gade, Klingenberg, Koren og Smith.
Forbud
I flere av landene som tidligere var okkupert av Sovjetunionen blir kommunistiske symboler, bl.a. hammer og sigd, røde stjerne eller den sovjetiske nasjonalsangen Hymne til Sovjetunionen/Stalin-hymnen, ansett som okkupasjonsymboler. I Ungarn (fra 1994), Litauen (fra 2008), Polen (fra 2009), Moldova (fra 2012), Latvia (fra 2013) og Ukraina (fra 2015) er hammer og sigd forbudt, og besittelse, produksjon eller distribusjon av effekter med symbolet kan straffes med bøter eller fengsel (i Ukraina er strafferammen ti års fengsel for medlemmer av organisasjoner, fem års fengsel ellers, i Polen er strafferammen to års fengsel).
Referanser
- ^ http://news.bbc.co.uk/2/low/europe/7459976.stm
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. desember 2009. Besøkt 27. januar 2010.
- ^ http://www.rferl.org/content/moldova-bans-communist-symbols/24643461.html
- ^ https://themoscowtimes.com/news/latvia-bans-soviet-symbols-25182
- ^ «Ukraine bans Soviet symbols and criminalises sympathy for communism». 21. mai 2015. Arkivert fra originalen 22. desember 2019. Besøkt 5. juli 2020.
Se også
Eksterne lenker
- (en) Hammer and sickle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
