I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Granitt, og ta for oss de mest relevante og interessante aspektene. Fra dets innvirkning på dagens samfunn til dets historiske opphav, vil vi grundig analysere de forskjellige vinklene rundt Granitt. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke de ulike perspektivene som eksisterer rundt dette emnet, og tilby våre lesere et bredt og berikende blikk. Videre vil vi presentere casestudier og attester som vil illustrere relevansen og betydningen av Granitt i samtidskonteksten. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelsesreise og kunnskap om Granitt!
Granitt | |||
---|---|---|---|
Hovedmineral | kvarts, alkalifeltspat, plagioklas | ||
Gruppe | magmatisk | ||
Tetthet i g/cm3 | 1,74 – 2,80 gj. 2,64 | ||
Bruksområde | bygningsstein, brostein, m.m. | ||
Liste over bergarter |
Granitt er en magmatisk bergart som består av mer enn 40 % alkalifeltspat, mer enn 15 % kvarts, og mindre enn 35 % plagioklas. Andre bergartsdannende mineraler i granitt er glimmer (biotitt og muskovitt) og amfibol. I tillegg til hovedkomponentene kan granitt inneholde mindre mengder (0–5 %) av mineraler som magnetitt, ilmenitt, apatitt, pyritt, zirkon, allanitt og flere andre. Granitt dannes kun i kontinentskorpen og ikke i havbunnskorpen - bergarten er således et tegn på at funnstedet var fast land da granitten ble dannet.
Granitt er en massiv bergart (det vil si at den ikke har en systematisk fordeling av mineraler), som vanligvis er grovkornet, middelskornet eller porfyrisk. Fargen er vanligvis rødlig på grunn av det høye innholdet av alkalifeltspat. Krystallformen til alkalifeltspat er gjerne delvis til godt utviklet, plagioklas og kvarts har vanligvis noe dårligere utviklet krystallform.
Granitt er en magmatiske bergart, og er en dypbergart. Dette betyr at den har krystallisert (størknet) sakte nede i jordskorpen, slik at krystallene har fått lang tid til å vokse. Dette gjør at bergarten er middels- til grovkornet. En smelte med granittisk sammensetning som kommer til overflaten under et vulkanutbrudd vil størkne raskt, og bli til dagbergarten ryolitt. Magma med granittisk sammensetning kan dannes ved delvis oppsmelting av kontinentalskorpe (dette vil produsere smelter som er rike i kalium, silisium og natrium, eller ved fraksjonell krystallisasjon av en smelte med høyere innhold av komponenter (jern, magnesium, kalsium) som kan krystallisere og danne mineraler som amfibol og pyroksen. Når disse komponentene fjernes fra smelten, vil smelten bli relativt anriket i K, Na og Si, og man kan få en granittisk smelte.
En granitt som gjennomgår omdanning (metamorfose) på grunn av endring i trykk, temperatur og differensielt stress vil først og fremst bli foliert, en slik bergart kalles en granittisk gneis. Folierte bergarter har en planstruktur, det vil si at flate mineraler (som glimmer) er parallellstilt. Dette gir bergarten et mer "stripete" utseende. På grunn av at mineralsammensetningen i granitt er stabil over et stort trykk- og temperaturintervall, vil ikke den endres betraktelig.
Siden granitt er en massiv bergart, har den ikke kløv slik som skifer. Den er allikevel mye brukt som bygningsstein og fasadestein, dette er på grunn av de gode kløvegenskapene til alkalifeltspat og plagioklas.
Et lite utvalg av granitter. De fleste har en polert og blank overflate. Klikk på bildet for å se det større.