Veivepser

I dagens verden har Veivepser blitt et tema for relevans og diskusjon i samfunnet. Over tid har Veivepser fått betydning og har forårsaket en endring i måten folk oppfatter og nærmer seg dette temaet. Etter hvert som samfunnet utvikler seg, har Veivepser blitt stadig mer aktuelt på ulike områder, og genererer debatter, divergerende meninger og i noen tilfeller konkrete handlinger. Gjennom historien har Veivepser påvirket menneskers liv på ulike måter, og dens innflytelse fortsetter å være bemerkelsesverdig i dag. Denne artikkelen vil utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Veivepser, med sikte på å analysere dens innvirkning og omfang i dagens samfunn.
Veivepser
Priocnemis sp., hunn
Nomenklatur
Pompilidae
Populærnavn
veivepser
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
OverfamilieVespoidea
Økologi
Antall arter: over 4000, ca. 300 i Europa,ca. 55 i Norge
Habitat: bygger bol på bakken
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Veivepser (Pompilidae) er en familie av vepser som tilhører gruppen broddvepser (Aculeata). Disse vepsene bygger bol som gjerne befinner seg på bakken; noen arter lager bol av gjørme.

Veivepsene jakter på edderkopper som de gir som fôr til sine larver. De er raske og utstyrt med en kraftig giftbrodd og kan nedlegge edderkopper som er mye større enn dem selv. Noen nordamerikanske arter i underfamilien Pepsinae er de største av alle vepser, opptil 10 cm lange[trenger referanse]. Disse jakter på fugleedderkopper ("taranteller"). Det er en artsrik gruppe med rundt 4000 kjente arter, omtrent 300 forekommer i Europa, i Norge regner man med at det kan forekomme rundt 55 arter.

Utseende

Middelsstore til store (ca. 5 – 100 mm[trenger referanse]), slanke vepser med lange, kraftige bein, gjerne svarte eller rødlige. Hodet er nokså lite, antennene lange og trådformede, de holdes gjerne litt opprullet. Kroppen er snau uten synlige hår. Vingene er forholdsvis lange og smale, uten påfallende vingemerke, men med velutviklet årenett. De har ofte mørke flekker eller tverrbånd. Bakkroppen er slank, høyere enn bred, festet til forkroppen med en kort "stilk" (petiolus).

Levevis

Veivepsene er også kjent som edderkoppjegere. Hunnen graver gjerne en tunnel i bakken eller lager et lite bol av gjørme. Så gå hun på jakt etter en edderkopp, gjerne en litt stor art. Hun sniker seg inn på edderkoppen, og kan også bruke antennene til å roe den ned før hun angriper og gir byttet et lynraskt stikk i den tynnhudete partiet der beina er festet til kroppen. Giften fra stikket lammer edderkoppen, men dreper den ikke. I varmt klima er det avgjørende at edderkoppen fortsatt er live – en død edderkopp ville råtne før vepselarven hadde fått fullført utviklingen. Hunnen sleper den lammede edderkoppen med seg til bolet, drar den nedi og legger et egg på den. Deretter forsegler hun bolet og drar sin vei. Larven spiser den fortsatt levende edderkoppen gradvis opp, men dreper den gjerne ikke før den selv er utvokst.

Systematisk inndeling

Treliste

Kilder

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot