Vaselin (latin, vaselinum) er en salveaktig blanding av hydrokarboner. Vaselin er en ensartet bløt gjennomskinnelig masse uten eller nesten uten lukt og smak. Den er nesten uoppløselig i vann og meget tungt oppløselig i sterk spiritus. Den er blandbar i alle forhold med de fleste eteriske og fete oljer.[1] Det finnes to typer vaselin: gul vaselin, Vaselinum flavum, og hvit vaselin, Vaselinum album.
Som varemerke ble ordet «Vaseline» registrert i 1905 for et petroleumsprodukt (petroleumsgelé), en mikrokrystallinsk petroleumsvoks blandet med olje.
Etter funn av råolje i Titusville i 1859, Pennsylvania, USA, utviklet den engelskfødte kjemikeren Robert Chesebrough i 1860 produktet Vaseline, startet produksjon i 1870 og patenterte det i 1872 (U.S. Patent 127,568).
Ordet «Vaseline» ble registrert som varemerke i 1905. Produktet ble fremstilt av Chesebrough-Ponds, som ble en del av i Unilever-konsernet i 1987.
Vaselin blandet med et rødt pigment var ofte inkludert i førstehjelpsskrinet til livbåter under andre verdenskrig, som solkrem og for å beskytte sår mot bakterier og saltvann.
Vaselin brukes som salvegrunnlag i galenisk farmasi og i parfymeindustrien.
En blanding av vaselin, klorheksidin og antibiotika blir ofte brukt mot mindre infeksjoner i huden.
American Academy of Dermatology anbefaler at man holder sår og mindre skader i huden fuktig med vaselin, for å forhindre arr, det kan også fremskynde produksjonen av ny hud. Det var tidligere vanlig å bruke vaselin som førstehjelp ved brannsår, men i dag frarådes bruk av vaselin på brannskader.[2]
Vaselin kan brukes til å redusere friksjon mellom hud og klær. Salven blir ofte brukt av løpere til å beskytte brystvortene mot gnagsår ved bruk av løstsittende t-skjorte. Syklister og brytere bruker ofte vaselin i skrittet for å forhindre gnagsår/redusere utviklingen av eksisterende gnagsår. Mange bruker vaselin på føttene for å forebygge gnagsår på fjellturer, skiturer og lengre gåturer. En del bruker vaselin i ansiktet om vinteren, for å beskytte huden mot kulde.
Vaselin kan også brukes til smøring av bevegelige mekaniske deler, som for eksempel på sykler, våpen og verktøy.
I industrien, som et belegg til å beskytte elektriske komponenter som kretskort på maritimt utstyr, metaller utsatt for korrosjon mot fuktighet.
Som smøring/olje for å mette og beskytte trevirke, smøre lær/skinn (f.eks ridesaler, belter, støvler..)
Vaselin kan være vanskelig å fjerne da det er inert[klargjør] mot de fleste husholdningsprodukter og ofte etterlater et belegg ved mekanisk fjerning.
Vaselin er ikke løselig i vann eller såpe, men kan løses i malingtynnere som toluen (lynol) og aceton. Aceton er kjent for å løse opp plastiske forbindelser, og bør derfor ikke brukes til å vaske vaselin av plast. Vaselin er svakt løselig i alkoholer som isopropanol, som er mildere mot huden, mindre giftig ved innånding og inert mot de fleste plastiske forbindelser. Vaselin er svakt løselig i tynnere oljer som oliven og rapsolje, man kan derfor tynne vaselin i slike oljer for å gjøre den lettere løselig i alkalisalter (såpe).
Opprinnelig ble vaselin brukt til behandling av brannsår, men en fraråder nå å påføre vaselin på alle typer ferske forbrenninger.[2][3] I stedet skal man straks senke det brannskadede området i kaldt vann. På mindre forbrenningsskader kan man i ettertid, når nedkjølingsbehandlingen er ferdig, bruke vaselin til hjelp for hudens legingsprosess, for eksempel ved å legge et vaselinkompress på det skadede området.
Vaselin bør ikke brukes som glidemiddel ved beskyttet sex, da latex er svakt oppløselig i vaselin noe som øker sjansen for at kondomet sprekker/revner. Det er heller ikke anbefalt ved vaginal sex, da det kan øke risikoen for en gjær-infeksjon. Vaselin kan brukes ved ubeskyttet anal sex og blir brukt av menn som glidemiddel ved onani.