Ungarns regioner

I dagens verden er Ungarns regioner et relevant emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Ungarns regioner generert en rekke debatter og diskusjoner om dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Dens innflytelse strekker seg til flere felt, fra politikk og økonomi til kultur og samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske fenomenet Ungarns regioner i dybden, analysere dets mange fasetter og dets implikasjoner i dagens verden. Gjennom en helhetlig tilnærming vil vi prøve å belyse dette komplekse og dynamiske temaet, og tilby leseren et mer komplett og innsiktsfullt syn på Ungarns regioner.

Ungarns regioner ble administrativt opprettet i 1999, primært for planlegging og statistiske formål. De fungerer som NUTS-2-enheter (bortsett fra Közép-Magyarország som er en NUTS 1-enhet, delt opp i NUTS 2-enhetene Budapest og Pest fylke.) Hver region består av flere fylker.

Region Regionalsenter Areal
(km²)
Innbyggertall
(2019)
Fylker
Észak-Magyarország
(Nord-Ungarn)
Miskolc 13 428,84 1 126 360 Borsod-Abaúj-Zemplén, Heves og Nógrád
Észak-Alföld
(Nord-Alföld)
Debrecen 7 727,94 1 450 960 Hajdú-Bihar, Jász-Nagykun-Szolnok og Szabolcs-Szatmár-Bereg
Dél-Alföld
(Sør-Alföld)
Szeged 18 337,39 1 237 101 Bács-Kiskun, Békés og Csongrád
Közép-Magyarország
(Sentral-Ungarn)
Budapest 6 916,32 3 031 160 Pest
Közép-Dunántúl
(Sentral-Transdanubia)
Székesfehérvár 11 086,47 1 058 236 Komárom-Esztergom, Fejér og Veszprém
Nyugat-Dunántúl
(Vest-Transdanubia)
Győr 11 327,74 989 343 Győr-Moson-Sopron, Vas og Zala
Dél-Dunántúl
(Sør-Transdanubia)
Pécs 14 197,86 879 596 Baranya, Somogy og Tolna

NUTS 1 og NUTS 3

NUTS 1 i Ungarn
NUTS 3 tilsvarer Ungarns fylker

Ungarn har 3 statistiske storregioner på nivået NUTS 1: Dunántúl (Transdanubia), Észak és Alföld (Alföld og Nord) og Közép-Magyarország.

Nivået NUTS 3 er identisk med Ungarns fylker.

Referanser

  1. ^ «Background - Eurostat». ec.europa.eu. Besøkt 12. april 2020. 
  2. ^ a b «Magyarország közigazgatási helynévkönyve 2019. január 1.» (PDF). Készült a Szakstatisztikák horizontális főosztálya Környezeti és területi statisztikai osztályán. 2019. s. 18. Besøkt 12. april 2020. 

Eksterne lenker