I dagens verden har Sygnafylke blitt stadig mer aktuelt på ulike samfunnsområder. Enten i den teknologiske, kulturelle, politiske eller sosiale sfæren, har Sygnafylke blitt et tema for konstant interesse og debatt. Det er mange studier og forskning som er utført for å fullt ut forstå hvilken innvirkning Sygnafylke har på folks daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Sygnafylke, analysere viktigheten, implikasjonene og de ulike perspektivene som eksisterer rundt dette emnet. Uten tvil er Sygnafylke et tema som ikke etterlater noen likegyldige og som fortjener vår oppmerksomhet og refleksjon.
Sygnafylke (Norrønt: Sygnafylkí), var ett av de historiske fylkene i Norge, som inngikk i Gulatingslag. Sygnafylke tilsvarer i hovedtrekk regionen Sogn i dagens Vestland fylke, det vil si bygdene og fjordstrøkene rundt Sognefjorden. Folket som bodde der ble kalt for sygnir (nå kalt sogninger).
Det var vanlig i middelalderen å inndele fylkene i halvfylker, i dette tilfellet Nyrđri hlutr (Indre Sogn) og Syđri hlutr (Ytre Sogn), som danner opphavet til de senere fogderier. Sogn fogderi ble opprettet i 1530 og delt i to i 1630, ett for Indre Sogn og ett for Ytre.
Sygnafylke kom under Bergenhus hovedlen og senere Bergenhus stiftamt. Da stiftamtet ble delt i 1763 ble det gamle Sygnafylke en del av Nordre Bergenhus amt, sammen med det gamle Firdafylke. Amtet fikk navnet Sogn og Fjordane fylke i 1919.
Sygnafylke var inndelt i 16 skipreider:
Syđri hlutr (Ytre Sogn):
Nyrđri hlutr (Indre Sogn):