Sven-Eirik Utsi | |||
---|---|---|---|
Født | 27. nov. 1968 (56 år) | ||
Beskjeftigelse | Torpedo | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Dømt for | Bankran |
Sven-Eirik Utsi (født 27. november 1968 i Tana) er en norsk reineier/reindriftsutøver og tidligere ransmann[1] og torpedo.
Utsi skal ha vokst opp i utrygge familieforhold.[2] I 1990 ble han dømt til fem års fengsel for å ha mishandlet en 46 år gammel mann i Tana til døde.[3] Han kom i kontakt med Tveitagjengen under soning av drapsdommen ved Ullersmo landsfengsel.[4] I 1995 ble han dømt for ran mot Kreditkassen i Drammen. Han ble den første raneren i Norge som ble felt av en DNA-test.[5] Straffen ble fire års ubetinget fengsel.
Han har også vært tiltalt og siktet for to pengetransportran mot Vaktservice i Drammen høsten 2002 og våren 2003.[6] Utbyttet fra ranet i 2002 var på ti millioner kroner.[7] Siktelsen for ranet begått i 2002 ble frafalt, mens han i 2006 ble dømt til syv års fengsel for ranet begått i 2003.[8]
Under et ransforsøk i DnB Nor på Jessheim i 2004 ble Utsi og hans medsammensvorne Carlo Jeanette Hellevig overrasket av tungt væpnet politi som ventet på dem. Utsi ble truffet i både hånden og i baken da politiet fyrte av minst fem skudd inne i banken. Utsi ble dømt til tre og et halvt års fengsel for ransforsøket. I lang tid kjempet han for å få utlevert navnet på politimannen som skjøt ham inntil saken hans ble endelig avvist i 2009 av menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.[9] I 2008 ble han dømt til et halvt års ubetinget fengsel for falsk forklaring etter å ha gitt Kjell Alrich Schumann falsk alibi i 2005 under rettssaken mot NOKAS-ranerne.[10] Han er også dømt for vold mot politimenn, trusler, torpedovirksomhet og kidnapping.[11][12]
Susanne Hætta ga i 2015 ut en bok om Utsi.
Utsi la senere den kriminelle karrieren bak seg. Han engasjerte seg i forebygging av kriminalitet blant unge, arbeidet som foredragsholder om norske soningsforhold og kriminalomsorg.
Han har søkt reinbeitedistrikt 7, Rákkonjarga om tillatelse til å overta en siidaandel fra sin avdøde fars fetter.[13]