Suecia antiqua et hodierna

I dagens verden har Suecia antiqua et hodierna blitt et tema med stor relevans og interesse. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Suecia antiqua et hodierna blitt stadig viktigere i folks daglige liv. Enten det er i arbeidslivet, det sosiale eller det personlige området, har Suecia antiqua et hodierna blitt et tema for debatt og refleksjon som krysser alle samfunnssfærer. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige dimensjonene og perspektivene til Suecia antiqua et hodierna, og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av menneskers liv.

Gravering fra Suecia Antiqua et Hodierna
Gravering fra Suecia Antiqua et Hodierna

Suecia antiqua et hodierna (latin for «Det tidligere og nåværende Sverige») er et topografisk plansjeverk med kobbergraveringer over stormaktstidens Sverige. Verket inneholder 353 plansjer. Hundre plansjer viser byer i det daværende Sverige (med Österland – de daværende riksdeler i det nåværende Finland), litt flere plansjer av forskjellige slott og herregårder, mens de resterende viser forskjellige historiske steder som Birka og Uppsala Høje, kirker mv.

Verket ble først og fremst utarbeidet av arkitekt og embedsmann, greve Erik Dahlbergh (16251703) og ble finansiert av staten. Arbeidet ble påbegynt i 1660 ved at Dahlbergh reiste Sverige rundt for å tegne byer og viktige bygninger. Han ansatte de beste gravører fra Frankrike og Holland og reiste selv til Paris for å lede graveringsarbeidet.

På grunn av Dahlberghs deltakelse i krigen mot Danmark, var det et cirka tiårig opphold i arbeidet inntil midten av 1680-årene. Dahlbergh fikk hjelp til tegningene av miniatyrkunstneren ved Antikvitetskollegium Johan Lithén (1663–1725), av gravøren Johannes Aveelen (fem stockholmsutsikter) og hoffmaler David Klöcker Ehrenstrahl. Til trykkingen benyttet man den forholdsvis nye teknikken med kobberstikk, med hjelp fra franske gravører. En tekstdel ble også planlagt. Da Dahlbergh døde i 1703, var ikke verket fullstendig.

Trykkingen av verket trakk i langdrag, til dels fordi flere av hovedpersonene døde. Noen av plansjene og også en mindre del av teksten ble trykket allerede i slutten av 1690-årene, men først i slutten av 1720-årene fantes verkets plansjedel som et noenlunde ferdig bokverk. Rundt tyve år senere var de fleste eksemplerer solgt.

Boken ble utgitt flere ganger i forskjellige nyutgaver. Den seneste utgaven er fra 1924. Tekstdelen ble imidlertid aldri utgitt.

Eksterne lenker