Størfisker
I dag skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Størfisker. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn. Størfisker har vært gjenstand for interesse og studier innen ulike felt, fra vitenskap og teknologi til kultur og kunst. Gjennom historien har Størfisker spilt en grunnleggende rolle i menneskers liv, og påvirket deres tro, skikker og levesett. I denne artikkelen skal vi utforske alle fasetter av Størfisker, fra dens betydning til dens implikasjoner i den moderne verden, og tilby en fullstendig og detaljert oversikt over dette svært relevante emnet. Bli med oss på denne oppdagelses- og kunnskapsreisen om Størfisker.
| Størfisker | |||
|---|---|---|---|
 Acipenser oxyrinchus
| |||
| Nomenklatur | |||
| Acipenseriformes, Berg, 1940 | |||
| Populærnavn | |||
| størfisker | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Beinfisker | ||
| Underklasse | Strålefinnede fisker | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 28 | ||
| Habitat: | limnisk og anadrom | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler unntatt Antarktis og Australia | ||
| Inndelt i | |||
Størfiskene er en gruppe av fisker. Gruppen er liten i artstall (28 stk.), men en stor gruppe målt i lengde: Belugaen blir med 9 m lengde og 1,5 tonn masse den største arten blant de strålefinnede fiskene. Munnen er omformet til en sugemunn med sterkt reduserte kjever, og har sjeggtråder som følesanseorgan. Disse «evolusjonære nyhetene» er tilpasninger til ernæringen, som består i å suge opp bunndyr fra elvesedimenter. Ellers er skjelettet forenklet ved at de fleste knokler ble erstattet med brusk, og de fleste ganoidskjell med skjelettplater.
Systematikk
Stører består av to familier. Størfamilien består av de mer velkjente størene. De likner i det ytre på haier, men har store beinplater i huden i stedet for bruskfiskenes små krokaktige skjell. De har munnen på undersiden, slik at nesepartiet også er hailiknende. Spadestørfamilien har naken hud, og nesen er trukket fram i en lang åre- eller spadeliknende struktur. Spadestørene bruker snuten til å føle bytte som de fanger som filterspisere.
I Norge forekom én art, støren, men denne har som også ellers i Europa, blitt svært sjelden grunnet overfiske og er kritisk truet.
Stører som bruskganodier
På grunn av bruskskjelettet har størfisker og bikirer tidligere blitt sammenfattet som bruskganoider («Chondrostei»). Dette har man gått bort ifra fordi bruskganoider er en samlegruppe. Bikirer er trolig nærmere beslektet med egentlige beinfisker enn med størfisker. Men ser imidlertid av og til at navnet Chondrostei brukes som vitenskapelig navn på størfisker alene. Det vanligere vitenskapelige navnet på størfisker er Acipenseriformes.
Referanser
- ^ «Biology of the Paddlefish» (PDF). Louisiana Marine Education Resources, Classroom Projects. Louisiana State University. Arkivert fra originalen (PDF) 14. juli 2014. Besøkt 9. juni 2014.
- ^ «European Sturgeon (Acipenser sturio)». Fhisheries. National Ocean and Atmospheric Administration. 2. juni 2014. Besøkt 5. desember 2015.
Eksterne lenker
- (en) størfisker – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) størfisker i Encyclopedia of Life
- (en) størfisker i Global Biodiversity Information Facility
- (no) størfisker hos Artsdatabanken
- (sv) størfisker hos Dyntaxa
- (en) størfisker hos Fauna Europaea
- (en) størfisker hos Fossilworks
- (en) størfisker hos ITIS
- (en) størfisker hos NCBI
- (en) Kategori:Acipenseriformes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Acipenseriformes – detaljert informasjon på Wikispecies
