Sophies minde (Bergen)
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Sophies minde (Bergen), og utforske dens forskjellige fasetter, egenskaper og betydning i dagens samfunn. Fra dens innvirkning på historien til dens relevans i den moderne verden, har Sophies minde (Bergen) fanget oppmerksomheten til både forskere, eksperter og entusiaster. Langs disse linjene vil vi ta for oss dens opprinnelse, evolusjon og innflytelse på så forskjellige felt som kultur, teknologi, vitenskap og kunst. For å fullt ut forstå omfanget av Sophies minde (Bergen), vil vi dykke ned i en detaljert analyse som vil belyse dens betydning innenfor ulike kontekster og dens relevans i hverdagen.
| Sophies minde (Bergen) | |||
|---|---|---|---|
 Sophies minde i Bergen | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Bergen kommune | ||
| Kart | |||
 Sophies minde (Bergen) 60°19′54″N 5°19′20″Ø | |||
.jpg)
Sophies minde er et tidligere lyststed i Kleiven 10, på Kråkenesneset ved Nordåsvannet i Fyllingsdalen bydel i Bergen.
Gården Kråkenes og lyststedet
Rundt 1740 ble gården Kråkenes ryddet og denne fungerte som husmannsplass under Fjøsanger gård fram til 1809. Notarius publicus i Bergen, Johan Krefting, kjøpte Kråkenes i 1810. Her fikk han oppført et lyststed med et hovedhus i empirestil, i to etasjer og med mansardtak. En marmorplakett på fasaden daterer «Sophies minde» til «den 7de August 1810». Stedet har fått navn etter Kreftings datter, Sophie. Huset er nesten uendret og har blant annet bevart de såkalte engelske skyvevinduene. Eiendommen ble overtatt av arkitekt Frederik Konow Lund i 1933 og lyststedet ble hans bolig fra 1935.
Fredning
«Kraakenes» ble fredet allerede i 1927. I 2006 ble fredningen utvidet til også å gjelde hageanlegg og eksteriør til uthus, vaskehus og potetkjeller. Uthuset, det såkalte kjellerloftet, skal være bygget på slutten av 1800-tallet. Konow Lund skal også en tid ha brukt kjellerloftet som arkitektkontor. Vaskehuset ble bygget av Konow Lund i 1934. Potetkjellerens datering er usikker, men kan stamme fra den opprinnelige gården Kråkenes.
Referanser
- ^ a b Langeland, Solfrid Torvund (29. august 2013). «Nyter freden i fredet lyststed». Bergensavisen.
- ^ «Kråkenes». Bergen byleksikon.
- ^ Schønfelder, Lotte (10. mai 2005). «Å bo i et fredet hus». Bergens Tidende.
Eksterne lenker
- Fredningsvedtak
- (no) «Sophies minde (Bergen)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.