Solflekk

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Solflekk i dybden. Opp gjennom historien har Solflekk spilt en avgjørende rolle på ulike samfunnsområder, fra kultur og kunst til vitenskap og teknologi. Gjennom en detaljert analyse vil vi analysere betydningen av Solflekk i dagens kontekst, samt dens innflytelse på utviklingen og utviklingen av ulike aspekter av dagliglivet. I tillegg vil vi undersøke hvordan Solflekk har vært gjenstand for flere tolkninger og tilnærminger over tid, noe som har bidratt til dens fortsatte relevans i dag. Fra sin opprinnelse til sin tilstedeværelse i dag har Solflekk satt et uutslettelig preg på verden, og denne artikkelen søker å undersøke og forstå dens innvirkning i dybden.
Solflekker i juni 2004

En solflekk er et temporært fenomensolens synlige overflate (fotosfæren) som innenfor det synlige spektrum opptrer som mørkere enn områdene omkring. En solflekk er et område med redusert overflatetemperatur og to magnetiske poler. Den oppstår ved at konveksjon hemmes av intens magnetisk aktivitet på en måte som ligner en virvelstrømbremse. Solflekkene har temperaturer på 3000-4500 K (2727–4227 °C), mot 5778 K (5 505 °C) i områdene omkring. Dette gjør flekkene klart mørkere; de ville likevel være lysere enn en lysbue hvis vi observerte dem isolert fra sine omgivelser.

Solflekkene ekspanderer og trekker seg sammen mens de beveger seg over solens overflate. De kan bli 80 000 km i diameter, og de største er synlige fra jorden uten teleskop.[1] De kan også bevege seg med relative hastigheter på noen få hundre meter per sekund når de først er oppstått.

Området rundt solflekken kalles fakula. Fakula har høyere temperatur enn både solflekken og omgivelsene rundt. Det veier mer enn nok opp for mindre stråling fra selve flekken, og det er dette som gjør at solstrålingen øker i styrke med antall solflekker.

Solflekkintensiteten varierer og er på sitt høyeste hvert ellevte år. Solflekkaktiviteten påvirker nordlyset, som vil ha en tilsvarende økning i aktivitet.[2]

Referanser

  1. ^ Mossman, J. E. (1989). «A comprehensive search for sunspots without the aid of a telescope, 1981-1982» (på engelsk). harvard.edu. Besøkt 1. februar 2013. 
  2. ^ Forskning.no: Hvorfor er sola så sint? Arkivert 2005-02-24, hos Wayback Machine., onsdag 5. november 2003

Eksterne lenker