Snaps
I denne artikkelen skal vi analysere og diskutere i detalj temaet Snaps, et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker fra ulike felt og som har skapt stor interesse for samfunnet generelt. Snaps er et tema som har utløst debatter og motstridende meninger, på grunn av dets relevans og innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige perspektivene og tilnærmingene knyttet til Snaps, samt deres implikasjoner og mulige konsekvenser i fremtiden. Denne analysen søker å fremme en dypere og mer fullstendig forståelse av temaet, med sikte på å fremme en konstruktiv og berikende dialog.
Snaps er en opprinnelig dansk/tysk betegnelse (snapps/schnaps) på krydret brennevin som man i Norge kaller akevitt. Snaps, som egentlig betyr munnfull eller slurk, er også blitt en del av norsk språk.
De Danske Spritfabrikker i Ålborg lagerfører for tiden 13 forskjellige typer av brennevin. Av disse kalles 5 for snaps. Produksjonstiden er stort sett kortere enn for de fleste norske. Mange av krydderplantene som brukes, vokser rundt Limfjorden.
I tillegg produseres snapser til kroer og hoteller som er med i de såkalte snapserutene.
Den tidligere danske riksantikvar og direktør for nasjonalmuseet Peter Vilhelm Glob har skrevet en bok (Brennevinsboken) om å lage sine egne snapser.
Danskene bruker snaps som tilbehør til sildebord, og ellers sammen med øl til det meste av mat.
Vinmonopolet fører for tiden (2010) 3 norskproduserte snapser:
- Den lille skarpe, en urtesnaps med rosenrot og pors
- Lierdrammen eple, en fruktsnaps med eplesmak
- Lierdrammen plomme, en fruktsnaps med plommesmak
Referanser
- ^ P.V.Glob: Brennevinsboken, Gyldendal 1975 ISBN 82-05-08058-5