I artikkelen vi presenterer nedenfor, vil vi fordype oss i emnet Sergiu Celibidache, og utforske dets forskjellige aspekter og dets relevans i dag. Sergiu Celibidache er et tema som har fanget oppmerksomheten til et bredt spekter av mennesker, fra akademikere og spesialister på feltet, til individer som er interessert i å forstå dets innvirkning på samfunnet. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi forsøke å avdekke implikasjonene og tilby en omfattende visjon som lar våre lesere bedre forstå dette fenomenet. Fra opprinnelsen til utviklingen over tid har Sergiu Celibidache skapt debatter og kontroverser som gjør det til et tema av stor interesse for ulike forskningsområder. Bli med oss på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Sergiu Celibidache!
Sergiu Celibidache | |||
---|---|---|---|
Født | 28. juni 1912 Roman (Kongedømmet Romania) | ||
Død | 13. aug. 1996 (84 år) Nemours | ||
Beskjeftigelse | Dirigent, komponist, universitetslærer | ||
Barn | Serge Ioan Celibidache | ||
Nasjonalitet | Romania Tyskland | ||
Gravlagt | La Neuville-sur-Essonne | ||
Medlem av | Det rumenske akademi Bayerische Akademie der Schönen Künste Berlinfilharmonien | ||
Utmerkelser | 9 oppføringer
Æresborger av München (1992)
Den bayerske fortjenstorden Rheinland-Pfalz' fortjensteorden Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1992) Léonie Sonnings musikkpris (1970) Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1993) Berliner Kunstpreis (1955) Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1995) Goldene Ehrenmünze der Landeshauptstadt München | ||
Sergiu Celibidache (født 28. junijul./ 11. juli 1912greg. i Roman i Romania, død 15. august 1996 i La Neuville-sur-Essonne bei Paris) var en rumensk dirigent. Han studerte filosofi og matematikk i București, samtidig med at han mottok klaverundervisning. I 1936 reiste han til Berlin for videre studier og tok doktorgrader i musikk (avhandling om Josquin des Prez), filosofi og matematikk.
I perioden 1945 til 1952 var Celibidache sjefdirigent for Berliner Philharmoniker som han brøt definitivt med høsten 1954.
Celibidache var en temperamentsfull herre og en av de mest særpregede av de mange særpregede personligheter som har stått på et dirigentpodium. Mange musikere kunne ikke finne seg i å samarbeide med ham, men dette ble tolerert da Celibidaches konserter var magiske.[klargjør]
Han var en av de sjeldne musikere som nektet å spille inn plater; men mange av konsertene hans er dog blitt bevart gjennom radioopptak. Celibidache er mest kjent for tolkningene av Anton Bruckner, Claude Debussy og Maurice Ravel.