Segadal kraftverk

I dagens verden er Segadal kraftverk et tilbakevendende tema som skaper stor interesse og debatt. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Segadal kraftverk vært gjenstand for studier og analyser av både akademikere, eksperter og fans. Enten det er Segadal kraftverks innflytelse på populærkulturen, dens relevans i moderne historie eller dens forbindelse til samtidsspørsmål, søker denne artikkelen å utforske ulike aspekter ved Segadal kraftverk og belyse dens betydning i den nåværende konteksten. Gjennom detaljert analyse og kritisk innsikt har vi som mål å tilby et helhetlig perspektiv på Segadal kraftverk og dets relevans i dagens verden.
Segadal kraftverk
LandNorge
StedHjelmeland
Prod.start2024[1]
EierSegadal Kraft AS[1]
OperatørSegadal Kraft AS[1]
Tekniske data
Slukeevne1.5 m³/s[2]
Fallhøyde286,5 meter[1]
Effekt3,7 megawatt[2]
Årsproduksjon11 GWh[2]
Kart
Segadal kraftverk
59°19′12″N 6°29′53″Ø

Segadal kraftverk er et vannkraftverk i Hjelmeland kommune i Rogaland.

Det er et elvekraftverk som utnytter et fall på 286 meter i Segadalsåna. Inntaket er ved utløpet av Vassdalsvatnet.

Installert effekt er 3,7 MW fra en ET peltonturbin. Årsproduksjon er 11 GWh.

Segadal er et nedlagt gårsbruk på nordsiden av Jøsenfjorden. Stedet er uten vei. Ved gården ligger restene av et lite kraftverk på 7 kW fra ca. 1921-23.

NVE avslo den første søknaden i 2012 grunnet landskapsvern, kraftstasjonen var ment å ligge i sjøkanten. Planene ble da endret og stasjonen flyttet på oversiden av den nedre fossen, og tillatelse ble gitt i 2013.[3]

Segadal Kraft AS eies av Einar Sofienlund.

Referanser

Kilder