Samfunnsvitenskap
Denne artikkelen vil ta for seg temaet Samfunnsvitenskap, som har vakt stor interesse på ulike områder. Samfunnsvitenskap har blitt analysert fra ulike perspektiver, og har skapt ulike debatter og motstridende meninger. Opp gjennom historien har Samfunnsvitenskap spilt en relevant rolle i ulike sammenhenger, noe som har ført til fordypning. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å tilby en global og oppdatert visjon av Samfunnsvitenskap, som tar for seg opprinnelsen, utviklingen og dens innvirkning i dag. Gjennom en detaljert og grundig analyse vil vi søke å gi leseren en mer fullstendig forståelse av Samfunnsvitenskap og dens relevans i dagens samfunn.
Samfunnsvitenskap er en fellesbetegnelse for vitenskaper som empirisk studerer samfunnet og forhold mellom mennesker. De eldste samfunnsvitenskapene, som økonomi, har en lang historie. Moderne samfunnsvitenskaper begynte å vokse frem ved universiteter på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, men det var først fra midten av 1900-tallet at samfunnsvitenskapene fikk en stor plass ved universitetene og som styringsvitenskaper i offentlig forvaltning og politikk.
Samfunnsvitenskapene
Fag som typisk regnes som samfunnsvitenskap er
Noen fag kan ha forbindelseslinjer til både samfunnsvitenskap og andre fagområder. Medievitenskap kan regnes både som del av samfunnsvitenskapen og humaniora. Informasjonsvitenskap har innslag av samfunnsvitenskap og humaniora ved siden av matematisk-naturvitenskapelige fag og teknologifag. Historie har berøringspunkter med samfunnsvitenskap, men regnes som oftest som et humanistisk fag. Psykologi blir ofte regnet som en av samfunnsvitenskapene, men faget har berøringspunkter med både humaniora og natur-/helsevitenskapene.
Utdanning
Samfunnsvitenskapene vokste frem som egne utdanninger først og fremst på 1900-tallet. Tidlig på 1900-tallet hørte samfunnsvitenskapene i stor grad under enten historisk-filosofiske eller juridiske fakulteter; den norske graden cand.oecon. ble opprinnelig innført som en tilleggsutdannelse for jurister i 1905. I etterkrigstiden ble samfunnsvitenskapene samlet i egne samfunnsvitenskapelige fakulteter ved mange universiteter. Det er svært mange ulike grader innen samfunnsvitenskapelige fag, både i Norge og internasjonalt. Generelt betegner begrepet samfunnsviter en person med høyere grads eksamen i et samfunnsvitenskapelig fag, men begrepet er først og fremst en fellesbetegnelse og det er vanligere å bruke mer presise betegnelser som angir fag (f.eks. «statsviter» eller «samfunnsøkonom»).
Litteratur
- Harald Grimen Samfunnsvitenskapelige tenkemåter, 3. utg 2004 ISBN 9788215006895
- Nils Gilje og Harald Grimen Samfunnsvitenskapenes forutsetninger, 1993 ISBN 9788200027881
Eksterne lenker
- (en) Social sciences – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| Naturvitenskap |  | |
|---|---|---|
| Helse | ||
| Samfunnsvitenskap | ||
| Humaniora | ||
| Teknologi | ||
| Relaterte artikler | ||
