Samarkand
| Samarkand | |||
|---|---|---|---|
.JPG) | |||
|
| |||
| Land |  Usbekistan | ||
| Provins | Samarkand | ||
| Postnummer | 140100 | ||
| Retningsnummer | 662 | ||
| Areal | 108 kvadratkilometer | ||
| Befolkning | 546 303 (2020) | ||
| Bef.tetthet | 5 058,36 innb./kvadratkilometer | ||
| Språk | Tadsjikisk, russisk, usbekisk  | ||
| Høyde o.h. | 702 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Samarkand 39°39′17″N 66°58′33″Ø | |||
Samarkand (Samarqand eller Самарқанд på Usbekisk, persisk سمرقند) er den nest største byen i Usbekistan og administrasjonssenter i Samarkand-provinsen. Byen er en av de eldste i Sentral-Asia med kontinuerlig bosetning.[1] Samarkand er mest kjent for sin sentrale posisjon i Silkeveien mellom Kina og vesten. Med en befolkning på 551 700 i 2021[2] er byen den nest største i Usbekistan. Flertallet av byens innbyggere er tadsjiker.
Området har vært bebodd siden eldre steinalder, men det er usikkert når selve byen kan sies å være grunnlagt. Enkelte teorier går ut på at det skjedde mellom 8. og 7. århundre f.Kr. Med sin sentrale plassering ved Silkeveien mellom Kina, Persia og Europa ble Samarkand til tider en av de største[3] byene i Sentralasia[4] og en viktig by for Perserriket.[5] Under Akamenidedynastiet var byen hovedstad i satrapet Sogdia. Byen ble erobret av Alexander den store i 329 f.Kr. da den var kjent under navnet Markanda,[6] Byen ble styrt av vekselvis iranske og tyrkiske folkeslag inntil området ble erobret av mongolene under Djengis Khan i 1220.
Byen har vært sentrum for islamsk utdannelse og på 1400-tallet gjorde Timur Lenk byen til hovedstad i Timuridriket og bygde også sitt mausoleum, Gur-e Amir der. Bibi-Khanym.moskeen, som ble gjenoppbygd i sovjettiden er et av byens mest markante landemerker. Registan-kvartalet var den gamle byens sentrum og omkranses av tre monumentale religiøse bygninger. Byen har tatt vare på tradisjonelt håndverk som broderi, gullsmedarbeid, silkeveving, koppergravering, keramikk, treskjæring og malerarbeider. I 2001 ble Samarkand historiske bysenter, Registan, tatt inn på UNESCOs liste over verdensarven.
Det modern Samarkand er delt i den gamle og den nye byen som utviklet seg under russisk og sovjetisk styre. Den gamle byen inkluderer historiske monumenter, butikker og gammel boligbebyggelse, mens den nye delen har administrasjonsbygg, kultursentra og utdanningsinstitusjoner.[7]
Referanser
- ^ «Classification system of territorial units of the Republic of Uzbekistan» (på usbekisk og russisk). The State Committee of the Republic of Uzbekistan on statistics. juli 2020.
- ^ «Urban and rural population by district» (på usbekisk). Samarkand regional department of statistics. Archived from the original on 13. februar 2022. Besøkt 19. februar 2024.
- ^ Varadarajan, Tunku (24. oktober 2009). «Metropolitan Glory». The Wall Street Journal.
- ^ Guidebook of history of Samarqand", ISBN 978-9943-01-139-7
- ^ NikTalab, Poopak (2019). From the Alleyways of Samarqand to the Mediterranean Coast (The Evolution of the World of Child and Adolescent Literature). Tehran, Iran: Faradid publishing. s. 18–27. ISBN 9786226606622.
- ^ «History of Samarkand». Sezamtravel. Arkivert fra originalen 3. november 2013. Besøkt 19. februar 2024.
- ^ «History of Samarkand». www.advantour.com.
Se også
Eksterne lenker
- Offisielt nettsted
- (en) Samarkand – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Samarkand in 20th century – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
