Robert Koldewey

I denne artikkelen skal vi utforske Robert Koldewey i dybden, et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner de siste årene. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Robert Koldewey spilt en betydelig rolle på ulike områder, og skapt debatter, kontroverser og refleksjoner rundt dens betydning og relevans. På denne måten vil vi undersøke de mange fasettene til Robert Koldewey, fra de mest grunnleggende komponentene til de mest avanserte applikasjonene, med sikte på å gi en omfattende og fullstendig visjon av dette spennende emnet.
Robert Koldewey
Født10. sep. 1855[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Blankenburg am Harz
Død4. feb. 1925[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (69 år)
Berlin
BeskjeftigelseArkeolog
Utdannet vedChristianeum
NasjonalitetHertugdømmet Braunschweig
Det tyske riket
GravlagtParkfriedhof Lichterfelde[6]
Medlem avDeutsches Archäologisches Institut
UtmerkelserLeibniz-Medaille (1910) (av: sølv)
Æresdoktor ved universitetet i Freiburg
ArbeidsstedVorderasiatisches Museum Berlin
FagfeltArkitektur, bygningsarkeologi, klassisk arkeologi, midtøstenarkeologi
Kjent forBabylon
Robert Koldewey på Commons

Robert Koldewey (født 10. september 1855 i Blankenburg am Harz, død 4. februar 1925 i Berlin) var en tysk arkitekt og arkeolog.

I 1882 deltok Koldewey i utgravningen av den eldgamle byen Assos i Det osmanske rike. Han ledet senere mange utgravninger over store deler av verden, men hovedsakelig i Lilleasia, Hellas og Italia. Koldewey er mest kjent for sin oppdagelse av oldtidsbyen Babylon i dagens Irak, pyramiden Babels tårn,[trenger referanse] og flere andre kjente pyramider og ruiner. På begynnelsen av 1900-tallet gjennomførte Koldewey flere utgravinger ved Shuruppak.

Liv og virke

Bakgrunn

Foreldrene var tolleren Hermann Koldewey og hans hustru Doris, født Kupfer. En onkel, Carl Koldewey (1837–1908), var polarforsker og admiralitetsdirektør i Hamburg.

Koldewey gikk ved gymnaset i Braunschweig. I 1869 flyttet familien til Altona, der han som tertianer ved Christianeum gjorde ferdig og tok abitur i 1875. I matrikkelen der etterlot han et yrkesønske: Byggefag.[7] Etter studier i arkitektur, arkeologi og kulturhistorie i Berlin, München og Wien, som han fullførte uten slutteksamen, ble han embedsmann som regjeringsbyggeleder i Hamburg. Han fikk kontakt med Franz Andreas Meyer, onkelen til den kjente oldtidsforskeren Eduard Meyer, og Alfred Lichtwark, første leder av Hamburger Kunsthalle.

Karriere

Første forskningsreise

Olympieion i Agrigento, rekonstruksjonstegning av Robert Koldewey, offentliggjort 1899
Relieff av farveglaserte teglfliser, detalj fra Ishtarporten, (Pergamonmuseum, Berlin)

I 1882 foretok Koldewey sin første forskningsreise til Assos ved den nordlige middelhavskyst som medarbeider til den amerikanske arkeolog Francis Henry Bacon. Hans arbeid der førte ham i 1885 på oppdrag av Deutsches Archäologisches Institut til utgravninger på øya Lesbos, og deretter til videre utgravninger, nå i Mesopotamia, på leting etter oldtidsbyer.

I juli 1892 og fra oktober 1893 til januar 1894 reiste han sammen med Otto Puchstein til Sør-Italia og Sicilia, der de målte og beskrev templer. Koldewey utferdiget en rekke tegninger og plantegninger av templene.

I 1894 ble han æresdoktor ved Universitetet i Freiburg.

I 1895 ble Koldewey lærer ved en bygningsskole i Görlitz, en stilling han ifølge brev han sendte til Puchstein ikke trivdes med.[8]

Babylon

Vinterhalvåret 1897/98 reiste Koldewey sammen med orientalisten Eduard Sachau på en «førekspedisjon» til Mesopotamia for å lete etter egnede steder for fremtidige utgravninger på oppdrag av Deutsche Orient-Gesellschaft. Han besøkte da blant annet Kal'at Sjergât (Aššur), Warka (Uruk), Kujundsjik (Ninive) og Senkere (Larsa). Men sterkest veide hans argumenter, som han underbygde med fremleggelse av fargede glaserte teglsteiner, for å velge Babylon (Kas'r) som utgravninggssted.[trenger referanse] Opprinnelig hadde man tendert mot Assur. Ninive bortfalt fordi britene allerede var i gang der. Den virkning som Koldewey klarte å utløse med sine bruddstykker av glaserte relieffer, sikret oppslutning fra museene i Berlin og finansiering av det store foretaket fra Deutsche Orient-Gesellschaft, den prøyssiske stat og keiser Wilhelm II.[trenger referanse]

Den 12. desember 1898 brøt Koldewey opp ved Eufrat, den 26. mars 1899 begynte utgravningene av Babylon. Koldeweys arbeider ved Eufrat, opprinnelig påtenkt å pågå i bare fem år, skulle vedvare helt til 1917, og da ble de avsluttet bare på grunn av den britiske innmarsjen i Bagdad under første verdenskrig. I løpet av de 18 årene i landet ledet han også fra 1903 blant annet utgravninger i Assur, Fara (Shuruppak), Abu Hatab og Uruk, bare avbrutt av tre relativt korte ferieopphold i Tyskland i 1904, 1910 og 1915.[9]

Hjemkomst

Etter hjemkomsten fra Mesopotamia slo Koldewey seg ned i Berlin og arbeidet som kustos for utenriksanliggender ved Berlins museer. I 1921 støttet han opp under kollegenes utgravninger i Arkona på Rügen, deriblant Carl Schuchhardt, som senere i året 1925 utgav Koldeweys brev.

Død

Koldewey døde etter lengre tids lidelser som kunne tilbakeføres til den strabasiøse tiden i Midtøsten.[trenger referanse] På Parkfriedhof Lichterfelde i Steglitz-Zehlendorf er hans æresgrav i form av en ziggurat (Abt. 19 Grab 566).[10]

Verker i utvalg

Robert Koldewey, fotografert av Gertrude Bell før 1917
  • Die antiken Baureste der Insel Lesbos. Reimer, Berlin 1890.
  • mit Otto Puchstein: Die griechischen Tempel in Unteritalien und Sicilien. Asher, Berlin 1899, 1. Band Text, 2. Band Tafeln.
  • Die Tempel von Babylon und Borsippa: nach den Ausgrabungen durch die Deutsche Orient-Gesellschaft. Leipzig 1911 (Ausgrabungen der Deutschen Orient-Gesellschaft in Babylon. Band 1).
  • Das wieder erstehende Babylon. 4. erweiterte Auflage. Leipzig 1925 (online); Neuauflage Beck, München, 1990 ISBN 3-406-31674-3.
  • Carl Schuchhardt: Heitere und ernste Briefe aus einem deutschen Archäologenleben. Robert Koldewey. G. Grote, Berlin 1925.

Litteratur

  • (de) Barthel Hrouda: «Koldewey, Robert.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 12, Duncker & Humblot, Berlin 1980, ISBN 3-428-00193-1, s. 459 f. (digitalisering).
  • Walter Andrae: Babylon. Die versunkene Weltstadt und ihr Ausgräber Robert Koldewey. Walter de Gruyter, Berlin 1952.
  • Walter Andrae: Lebenserinnerungen eines Ausgräbers. Berlin, 1961; Neuauflage Stuttgart, 1988
  • Robert Bennett: Koldewey – der Ausgräber Babylons. London, 4. Juni 1995
  • Peter A. Clayton & Martin J. Price: The Seven Wonders of the Ancient World. Routledge: New York. 1988. s 54-55.
  • Joachim Marzahn, Kathleen Erdmann: Robert Koldewey – ein Archäologenleben. Berlin, 2005
  • Olaf Matthes: James Simon. Mäzen im Wilhelminischen Zeitalter. Berlin 2000 (Bürgerlichkeit, Wertewandel, Mäzenatentum, Bd. 5); darin auch ein Kapitel über Robert Koldewey
  • Felicitas Noeske: Held von Babylon. Robert Koldewey. In: Christianeum, 60. Jahrgang, Heft 2/2005; s. 26–32
  • Wiedererstehendes Babylon. Eine antike Weltstadt im Blick der Forschung. Berlin, 1991 (Katalog der Ausstellung Wiedererstehendes Babylon, Museum für Vor- und Frühgeschichte der Staatlichen Museen Preußischer Kulturbesitz)
  • Eva Strommenger, Wolfram Nagel, Christian Eder: Von Gudea bis Hammurapi. Grundzüge der Kunst und Geschichte in Altvorderasien. Böhlau Verlag, Köln 2005, Kapitel 21: Anhang 1. Koldewey in Babylon. s. 208–214

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 32370
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id koldewey-robert
  4. ^ arch-pavouk.cz, besøkt 7. mai 2023
  5. ^ www.britannica.com
  6. ^ www.berlin.de
  7. ^ Jfr. Noeske (2005) s. 29
  8. ^ Jfr. Schuchhardt (1925)
  9. ^ Jfr. Wiedererstehendes Babylon (1991)
  10. ^ Parkfriedhof Lichterfelde Arkivert 3. september 2014 hos Wayback Machine., mit einem Link auf Fotografien des Grabs; siehe auch dort

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot