Rein Henriksen

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Rein Henriksen, som har skapt flere debatter og har vekket interessen til ulike samfunnssektorer. Rein Henriksen er et tema med aktuell relevans som har vært gjenstand for studier og forskning i ulike kontekster og disipliner. Over tid har Rein Henriksen gjennomgått ulike transformasjoner og fått ulike betydninger, noe som gjør det til et tema med stor kompleksitet og bredde. Derfor er det viktig å analysere i dybden de ulike aspektene og dimensjonene som Rein Henriksen omfatter, for å forstå omfanget og virkningen på ulike områder. Ved å utforske dens opprinnelse, utvikling og konsekvenser, er det ment å tilby en omfattende og objektiv visjon av Rein Henriksen, med det formål å bidra til forståelsen og refleksjonen rundt dette emnet.
Rein Henriksen
Født17. des. 1915[1]Rediger på Wikidata
Død29. apr. 1994[1]Rediger på Wikidata (78 år)
BeskjeftigelseForretningsdrivende Rediger på Wikidata
FarGustav Henriksen
SøskenHans Christian Henriksen
NasjonalitetNorge
GravlagtHaslum kirkegård[1]
Norges Industriforbunds president
1973–1975
ForgjengerJens-Halvard Bratz
EtterfølgerOnar Onarheim

Rein Henriksen (født 17. desember 1915, død 29. april 1994) var en norsk industrileder og jurist.

Han var generaldirektør i Borregaard fra 1960 til 1978. Før han ble utnevnt til generaldirektør arbeidet han i juridisk avdeling i Borregaard. Der var han blant annet sentral i hjemkjøpet av Denofa-Lilleborg fra Unilever. Henriksen satt blant annet også en periode som president i Norges Industriforbund. Han var sønn av skipsreder Gustav Henriksen (1872–1939) fra Oslo og Elise (Lisken) Dall (1882–1974), opprinnelig fra Kristiansund.

Referanser