Pseudorasbora parva | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Pseudorasbora parva[1] Temminck & Schlegel, 1846 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | dyreriket | ||
Rekke | ryggstrengdyr | ||
Klasse | beinfisker | ||
Orden | karpefisker | ||
Familie | karpefamilien | ||
Underfamilie | Gobioninae | ||
Slekt | Pseudorasbora | ||
Miljøvern | |||
Fremmedartslista:[2] | |||
Økologi | |||
Habitat: | ferskvann | ||
Utbredelse: | hører hjemme i Øst-Asia, introdusert i Europa og andre deler av Asia |
Pseudorasbora parva er en ferskvannsfisk i karpefamilien.
Den er en stimfisk som blir opptil 10 cm lang. Munnen er underbitt, og fisken har en mørk stripe langs kroppssiden. Arten skiller seg fra den ganske like regnlaue ved å ha større skjell og en kort gattfinne med bare 9 stråler. Den trives best i vann med tett vegetasjon i grøfter, dammer og små innsjøer. Den tåler både kalde vintre og varme somre med en vanntemperatur opptil 30 °C. Hannen vokter eggene til de klekkes.
Pseudorasbora parva var opprinnelig utbredt i de østasiatiske elvene Amur, Huang He og Yangtze samt i Japan, Sør-Korea og Taiwan. Den ble spredt til Europa som en blindpassasjer blant yngel av gresskarpe, marmorkarpe og sølvkarpe. Arten var i 2011 blitt funnet i 23 europeiske land nordover til Danmark. Den betraktes som en skadelig invaderende art som konkurrerer med innfødte arter, for eksempel regnlaue, og sprer parasitten Sphaerothecum destruens.