Paromarteon | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Paromarteon Blackburn, 1897 | |||
Synonymi | |||
Eucistela Carter, 1922 | |||
Populærnavn | |||
kardinalbiller[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Overfamilie | Tenebrionoidea | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 5 | ||
Habitat: | terrestrisk, mest under barken på døde trær | ||
Utbredelse: | Australia | ||
Inndelt i | |||
Paromarteon er en slekt av kardinalbiller. Larvene lever som rovdyr under barken på døde trær.
Middelsstore (ca. 5 millimeter), avlange, blanke, mørkbrune kardinalbiller. Kroppen er kledt med korte, oppstående, brune hår. Antennene er perlekjedeformede og nær halve kroppslengden. Hodet er rundet med middelsstore, utstående fasettøyne. Pronotum er ovalt, dekkvingene litt rundede.
Larvene lever som rovdyr under barken på døde trær. Larveutviklingen kan ta 2-3 år. Noen arter legger egg på brannskadet virke, disse har infrarød-følsomme føleorganer og kan merke en skogbrann fra lang avstand. De flyr da dit for å legge egg på de nybrente stammene. De voksne billene spiser forskjellige salgs sukkerholdige væsker, for eksempel honningdugg produsert av bladlus og utflytende sevje. De kan også finnes på blomster der de drikker nektar. I alle fall noen arter produserer giftstoffet cantharidin, som antas å spille en rolle i tiltrekning mellom kjønnene.
Slekten er utbredt i det østlige Australia.