I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Orfeus, og tekster fra den orfiske tradisjon, utforske dens forskjellige fasetter og fordype oss i betydningen i dagens samfunn. Orfeus, og tekster fra den orfiske tradisjon har fanget oppmerksomheten til fagfolk, eksperter og entusiaster på grunn av sin relevans på ulike felt, fra vitenskap til populærkultur. I løpet av de neste linjene vil vi analysere virkningen og utviklingen gjennom årene, så vel som mulige implikasjoner for fremtiden. Gjør deg klar til å fordype deg i en oppdagelsesreise og lære om Orfeus, og tekster fra den orfiske tradisjon, et tema som utvilsomt vil la ingen være likegyldig.
De egenskapene som ble tilskrevet Orfeus forandret seg gjennom den greske antikken. På 600-tallet f.Kr. var han kjent som en traker som var en av argonautene i Jasons følge. På 500-tallet er det fortellingen om Orfeus og Eurydike som preger bildet av ham, men den romantiske kjærligheten som fører ham til dødsriket Hades blir latterliggjort.[1]Aristofanes (450–385 f.Kr.) omtaler Orfeus som en kulturhelt som lærte grekerne å avstå fra dyreofringer. De versjonene av myten om Orfeus og Eurydike som er best kjent i dag er de tragiske versjonene til Vergil og Ovid, skrevet ca 10 f.Kr.; på 300-tallet f.Kr. skrev Hermesianax en versjon som endte med at Orfeus lyktes med å hente sin elskede tilbake. På 500-tallet f.Kr. oppsto det også tekster som ble tilskrevet Orfeus som opphavsmann.
Fra 500-tallet f.Kr. fantes en religiøs kult kalt orfisme. Forskerne er uenige om hvor konsistent denne tradisjonen var, men er enige om at det ikke var noen organisert kultus med presteskap og doktriner.[1] Kulten var inspirert av den eleusinske mysteriekultusen, og var opptatt av å leve et rent liv, slik at sjelen skulle få det godt etter døden.[2] Orfikerne så på menneskets natur som todelt, både guddommelig og ondt.
Innhold
Seksjonen Orfeusmyten inneholder tekstene «Proteus' sang om Orfeus og Euryrike» fra Georgica av Vergil, «Den lykkelige slutt» fra Leontion av Hermesianax, «Avvisningen av kvinner» fra Kjærlighetshistorier av Fanokles, «Mysteriene i Leibethra» fra Diegesis av Konon - og en variant over samme tema fra Reisebeskrivelse av Hellas av Pausanius, «En rasjonalistisk forklaring» fra Om utrolige beretninger av Palaifatos, «Orfeus' død» fra Katasterismoi av Eratosthenes, Tre epigrammer, «Mysteriegrunnleggeren» fra Det historiske bibliotek av Diodoros og «Myten om Orfeus og Euryrike» fra Metamorfosene av Ovid,
Seksjonen Orfeus i andre tradisjoner inneholder tekstene «Omvendt til jødedommen», «Hvorfor valgte de kristne ikke Orfeus?» av Origenes, «Striden om hedenske allegorier» av Pseudo-Clemens, «Pytagoras blir innviet i Orfues' mysterier» av Iamblikhos, «Gudelærens betydning for teologien» av Damaskios, «Menneskets dionysiske og titanske natur» av Olympiodoros og «Filosofien og mysteriene» av Damaskios.