Nyx

I våre dager er Nyx et tema som har fått stor aktualitet i samfunnet. Det er et tema som har skapt interesse og debatt i ulike sektorer, siden dets innvirkning har blitt følt i ulike sfærer av dagliglivet. Fra Nyx har folk fra ulike felt gitt uttrykk for sin mening og har søkt å forstå de ulike nyansene den dekker grundig. I denne artikkelen vil vi utforske Nyx i dybden, analysere dens ulike fasetter og dens innflytelse i dag. Gjennom en detaljert og streng tilnærming tar vi sikte på å gi et helhetlig syn på Nyx og dets betydning i dagens samfunn.

Nyx, nattens gudinne (William-Adolphe BouguereauLa Nuit (1883))

Nyx (gresk: Νύξ, «natt», Nox i romersk oversettelse) var nattens opphavlig gudinne. Som en skyggefull figur sto Nyx ved eller nær begynnelsen av verdens skapelse, og var mor til personifiserte guder som Hypnos (søvn) og Thanatos (død). Hennes opptreden i gresk mytologi er sparsommelig, men er avdekket som en figur med usedvanlig makt og skjønnhet.

Nyx var en av de første vesener i universet og var antagelig datter til Khaos, men en del kilder antyder isteden at guddommen Fanes var opphavet. Hun var både søster og ektemake med Erebos (mørket). Flere av hennes avkom ble enten født uten far eller eventuelt med Erebos som far. Nyx og hennes datter Hemera var personifiseringer av natt og dag. Fra natten ble dagen født, og når Hemera kom, gikk Nyx, og når Nyx kom, forsvant Hemera.

Kultfigur

I oldtidens Hellas var det svært sjelden at Nyx var fokus for kultdyrkelse. I henhold til geografen Pausanias hadde hun et orakel i akropolis ved Megara.

Oftere lurte Nyx rundt i bakgrunnen av andre kulter. Det var således en statue kalt «Nyx» i Artemistempelet i Efesos. Spartanerne hadde en kult for Søvn og Død, født som tvillinger. Kulttitler komponert av sammensetningen nyx- er bevitnet for en rekke guder, mest kjent er Dionysos Nyktelios «nocturnal» og Afrodite Filopannyx «som elsket hele natten».

Referanser

  1. ^ Pausanias 1.40.1).
  2. ^ Pausanias 3.18.1.
  3. ^ Pausanias 1.40.6)
  4. ^ De orfiske hymnene; nr 55.

Litteratur