Nils Johan Ringdal
| Nils Johan Ringdal | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. mars 1952[1] Norge | ||
| Død | 11. sep. 2008[2][1] (56 år) Denpasar | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, oversetter, skribent, kommentator | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Kommunistisk Universitetslag | ||
Nils Johan Ringdal (født 6. mars 1952 i Oslo, død 11. september 2008 på Bali i Indonesia) var en norsk historiker og forfatter. Hans liv som forfatter og historiker omfatter byhistorie, flere jubileumsberetninger fra litterære organisasjoner og oppsiktsvekkende bokutgivelser fra homomiljøet – som han kjente fra innsida.
Han tok latinartium med gresk ved Oslo katedralskole, studerte ved Universitetet i Tübingen og Universitetet i Oslo og har vært visiting scholar ved Columbia University i New York. Ringdal var formann i Kommunistisk Universitetslag; KUL 1976–1978 og Historikerforeningen HIFO 1985–1987, og forberedte sammenslåingen av den yngre foreningen med Den norske historiske forening under fellesnavnet HIFO. Ringdal har oversatt flere bøker fra tysk, men er i Norge mest kjent for sine bøker om norsk kulturhistorie og okkupasjonshistorie. I 1989 kom det viktige arbeidet Gal mann til rett tid, om okkupasjonstidens justisminister Sverre Riisnæs, et verk som ble lagt merke til også utenfor fagkretser.
Han fikk et bredt gjennombrudd i media med sitt halvt selvbiografiske essay Lystens død? fra 1991. Ringdal var åpen rundt sin homofile legning og skrev flere bøker om emnet. Han ble ansett som kompromissløs i sine beskrivelser av homomiljøet slik han oppfattet det, og om sjokket hans generasjon gjennomgikk da hiv-epidemien kom. Han gjorde en viktig jobb med å informere om aids da han kom tilbake til Norge fra USA i 1983.[3]
Jubileumsboka Nationaltheatrets historie 1899-1999 vakte oppstyr.[4] Kritikere av boka erklærte i 2001 at det skulle komme en «motbok».[5]
Ringdal var bosatt i Oslo, og siden 1989 også deltidsbosatt i Sørøst-Asia, der hans norske partner, legen Georg Petersen, har arbeidet for Verdens helseorganisasjon. De siste årene bodde han i Denpasar på den indonesiske øya Bali.
Ringdal drev også aktiv idrett med blant annet judo og kroppsbygging.
Bibliografi
- 1981 Statsoppfatningen hos Jens Arup Seip – ISBN 8200056511
- 1983 Frontlinjer i historiefaget (med Birgitta Oden)
- 1989 Moss bys historie 1700-1880
- 1994 Moss bys historie 1880-1990
- 1985 By, bok og borger. Deichmanske bibliotek 1785-1985 – ISBN 8203114245
- 1987 Mellom barken og veden. Politiet under okkupasjonen – ISBN 8203156169
- 1993 Ordenes pris. Den norske Forfatterforening 1893-1993
- 1995 Kardinaler og Kremmere. Den norske Forleggerforenings historie – ISBN 8205230188
- 1989 Gal mann til rett tid. NS-minister Sverre Riisnæs – ISBN 8203161103
- 1991 Lystens død? Bekjennelser fra en mann av gay-generasjonen
- 1995 Norsk krigsleksikon (med Guri Hjeltnes, Hans Fredrik Dahl, Berit Nøkleby og Øystein Sørensen)
- 1997 Verdens vanskeligste yrke. De prostituertes verdenshistorie. Også oversatt til dansk, engelsk, tysk og tsjekkisk
- 2000 Nationaltheatrets historie 1899-1999 – ISBN 8205264821
- 2001 Norske ikoner
- 2004 Fra Treschow til Riddervold. Om rammebetingelsene for norsk statlig kulturpolitikk 1814-1872
- 2008 Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser. ISBN 9788203188336
Referanser
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 152371, besøkt 1. april 2021
- ^ www.kjendis.no
- ^ Nordseth, Pål (12. september 2008). «Dette er forferdelig trist». Dagbladet. Arkivert fra originalen 15. september 2008. Besøkt 15. september 2008.
- ^ Dagbladet: «Gyldendal ville stoppe Ringdal»
- ^ Dagbladet: «Ny bok om Nationaltheatret»
Eksterne lenker
- Nilsjohanringdal.com
- Nils Johan Ringdal[død lenke] i Cappelen Forlag
- Nils Johan Ringdal i Dagbladet Forfatter
- Nils Johan Ringdal i NRK Forfatter
- NRK P1's lunsjgjest: Nils Johan Ringdal (21. mai 2008, NRK Østlandssendingen)[død lenke]