Nidaros bispedømme er et bispedømme i Den norske kirke som omfatter Trøndelag fylke, med Nidarosdomen i Trondheim som bispesete. Herborg Finnset er fra september 2017 biskop i Nidaros.
Bispedømmet er delt i ni prostier, 38 kirkelige fellesråd og 120 sogn. Nidaros er siden 2011 i særstilling blant norske bispedømmer, ettersom det er to biskoper som residerer der. Den ene er den "stedlige" biskopen, den andre er preses i Bispemøtet.[1] Den 30. januar 2020 ble Olav Fykse Tveit valgt til preses for Bispemøtet.
I perioden 2020–2023 besto Nidaros bispedømmeråd av følgende faste medlemmer:[2]
Bokstavene etter navnene viser hvilken liste medlemmet stod på i kirkevalget i 2019. ÅF = Åpen folkekirkes liste. NK = Nominasjonskomitéens liste. BL = Bønnelista.[2]
Et bispedømme er inndelt i prostier, som igjen er inndelt i sogn.[3] Nidaros bispedømme har følgende ni prostier etter at Strinda, Heimdal og Byåsen prostier ble slått sammen til ett prosti:[3]
Nidaros' ni prostier er oppdelt i 120 sogn per 2021.[3]
Nidaros bispedømme regnes som ett av de fem historiske bispesetene i Norge og historien begynner, på sett og vis, med slaget på Stiklestad og Olav den helliges helligkåring i 1031. Allerede rundt 1070/80, under Olav Kyrre, var det opprettet tre katolske bispedømmer i Norge: Nidaros (senere Trondhjems stift), Selja (1068, flyttet til Bjørgvin 1180) og Oslo.
Nidaros bispedømme omfattet opprinnelig hele det nordenfjellske Norge, dvs. nord for Stad og Dovre. Da den norske kirkeprovinsen ble opprettet i 1152/53, ble Nidaros erkestift (erkebispesete) og kirkelig senter for hele det utstrakte Norgesveldet. Følgende ti bispeseter ble underlagt erkebispesetet i Nidaros:
Landskapet Herjedalen var en del av Nidaros bispedømme, mens Jemtland først ble lagt under erkebispesetet etter freden i Stettin i 1570.
I 1622 ble Sunnmøre overført til Bjørgvin bispedømme, og etter freden i Brømsebro i 1645 ble landskapene Herjedalen og Jemtland avstått til Sverige og overført til Uppsala bispesete. I 1804 ble Nord-Norge skilt ut som et eget Hålogaland bispedømme. Navnet Trondhjems stift ble endret til Nidaros bispedømme fra 1. januar 1919. Den siste endringen skjedde i 1983 med opprettelsen av Møre bispedømme, da Nordmøre og Romsdal ble avstått til det nye bispedømmet. Etter dette omfatter Nidaros bispedømme dagens Trøndelag fylke.
Ordningen med fast preses i Bispemøtet, med sete i Nidaros, ble vedtatt i statsråd 23. april 2010.[8] Ordningen innebærer at tilsynsansvaret for Nidaros domprosti overtas av presesbiskopen, at både preses og Nidaros biskop skal ha Nidarosdomen som sin domkirke, at preses skal ha tjenestebolig i Trondheim og kontor i Trondheim og Oslo. I statsråd 25. mars 2011[9] ble biskop Helga Haugland Byfuglien i Borg utnevnt til fast preses. Hun overtok embetet 2. oktober 2011.[10] Den 30. januar 2020 valgte et enstemmig kirkemøte Olav Fykse Tveit til sin nye preses.[11][12] Han ble vigslet som biskop 10. mai 2020, og formelt innsatt i oktober 2020.[13]