Neo

I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Neo og utforske dets mange fasetter. Neo er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene, og har skapt debatt, interesse og refleksjon på ulike områder. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i det akademiske feltet, inviterer Neo oss til å reflektere over dets betydning og fordype oss i dets kompleksitet. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Neo, for å forstå dens rekkevidde og innflytelse på vårt daglige liv.

Neo er et internasjonalt hjelpespråk laget av den belgiske diplomaten Arturo Alfandari (1888 – 1969) og publisert i 1937.

Som mange andre språklagere tok Alfandari utgangspunkt i Esperanto. Han reduserte bruken av for- og etterstavelser, og bygde ut ordforrådet. Ordstammene ble gjort så korte som mulig. I Neo legges det vekt på rytme og vellyd, på bekostning av gjenkjennelighet. Resultatet er at Neo ved første øyekast kan virke like utilgjengelig som Schleyers Volapük fra 1879.

Neo fikk en del oppmerksomhet på 1960-tallet gjennom Alfandaris plastinnbundne bøker på engelsk og fransk. Det er fremdeles mulig å komme over dem i antikvariater. Men det gikk likevel med Neo som med de fleste andre slike språkprosjekter: det overlevde ikke sin skaper.

Språkeksempel

Fader vår på Neo:

Na Patro ki sar in cel,
siu ta nom santat.
Venu ta regno.
Siu fat ta vol,
asben in cel, as on ter.
Na shakida pan ne diu oje.
E ne pardonu na debos,
as nos pardonar na deberos.
E no ne induku in tentado,
mo ne fridu da mal.

Eksterne lenker