Mott

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Mott, et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. Opp gjennom historien har Mott spilt en grunnleggende rolle på ulike områder, fra vitenskap til kunst, gjennom kultur og samfunn. Langs disse linjene vil vi utforske dens opprinnelse, evolusjon og dens innvirkning på dagens verden, så vel som de forskjellige perspektivene og meningene som eksisterer rundt dette emnet. Uten tvil er Mott et fascinerende tema som fortjener å bli analysert i detalj, og i denne artikkelen vil vi fordype oss i ulike aspekter for å forstå viktigheten og relevansen i dag.

Mott
Humlebolvoksmott hann (Aphomia sociella)
Nomenklatur
Pyralidae
Latreille, 1802
Populærnavn
Mott, halvmøll, pyralider
Hører til
Pyraloidea, Obtectomera, Apoditrysia, Ditrysia, Heteroneura,
sommerfugler,
insekter
Økologi
Antall arter: ca. 6000, 60 i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene vanligvis i gress-stengler
Utbredelse: alle verdensdeler utenom Antarktis
Inndelt i
«Mott» har flere betydninger.

Mott (Pyralidae) er en artsrik familie av sommerfugler. De har også vært kjent som halvmøll og pyralider på norsk. Navnet mott blir på noen dialekter brukt om møll generelt. Inntil nylig var det vanlig også å regne familien gressmøll (Crambidae) til denne familien, men den blir nå vanligvis skilt ut som en egen familie, hovedsakelig på grunnlag av hørselsorganenes bygning. De fleste av mottene er små til middelsstore, grå eller brunlige sommerfugler, men det finnes også ganske store og fargerike arter.

Utseende

Små til store møll (vingespenn 10 – 150 mm, de fleste under 60 mm), ofte bleke eller grålige på farge, men noen mer fargerike. Kroppen er slank til ganske kraftig, hodet forholdsvis lite med runde, utstående fasettøyne. Labialpalpene er vanligvis forholdsvis lange, antennene middels lange og trådformede. Sugesnabelen er vanligvis velutviklet, kledt med skjell ved roten. Forvingene er avrundet trekantede, ofte nokså smale, bakvingene brede og avrundede, og bæres ofte sammenfoldet når sommerfuglen hviler. Beina er forholdsvis lange og slanke. Larvene er vanligvis tykke og sylindriske, med korte bein og sparsomme, korte hår, som oftest hvite.

Melsmalmott Ephestia kuehniella kan være vanskelig å bli kvitt innendørs når stadig nye generasjoner forpupper seg i småsprekker og legger egg i matvarer.
Foto: Magne Flåten

Levevis

Mottenes larver kan finnes i mange ulike miljøer. Voksmøll (Galleriinae) lever i bikuber og vepsebol der larvene spiser av bolene eller vokskakene. Mange arter spiser tørre plantedeler, for eksempel frø, og kan gjøre stor skade i korn, nøtter, mel eller lignende. Disse har gjerne blitt transportert over hele Jorden med handel, men kan gjerne bare greie seg innendørs i Nord-Europa. Melmøll (Ephestia kuehniella), kakaomøll (Ephestia elutella), Pyralis farinella og Plodia interpunctella er særlig brysomme. Noen arter i slekten Laetilia (Phycitinae) er rovdyr som lever av skjoldlus (Coccoidea), og noen medlemmer av Chrysauginae lever i maurtuer. Tre søramerikanske slekter i Chrysauginae er knyttet til dovendyr. De voksne møllene lever i dovendyrenes lurvete pels, og larvene utvikler seg i gjødselen de legger fra seg på bakken. Noen arter i Phycitinae har blitt brukt i biologisk kontroll av kaktus, særlig kjent er Cactoblastis cactorum som ble innført fra Amerika til Australia og der effektivt kontrollerte fikenkaktus (Opuntia sp.) som hadde tatt over store områder. De fleste mott-artene har larver som lever på eller i levende planter.

Systematisk inndeling / norske arter

Treliste

Kilder

Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås.

Nettsiden Norges sommerfugler:

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot