Navnet Moshe Sharett er utvilsomt et tema av stor relevans i dag. Opp gjennom historien har Moshe Sharett vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser innen ulike felt og disipliner. Fra vitenskap til litteratur, gjennom politikk og populærkultur, har Moshe Sharett satt et uutslettelig preg på samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Moshe Sharett, undersøke dens innvirkning på dagens verden og dens relevans for fremtiden. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Moshe Sharett fanget oppmerksomheten og fantasien til millioner av mennesker rundt om i verden.
Moshe Sharett משה שרת Moshe Shertok | |||
---|---|---|---|
Født | 16. okt. 1894 Kherson | ||
Død | 7. juli 1965 (70 år) Jerusalem | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, oversetter, sionist | ||
Utdannet ved | London School of Economics Istanbul University Faculty of Law Herzliya Hebrew Gymnasium Universitetet i Istanbul | ||
Ektefelle | Tzippora Sharett | ||
Far | Yacov Shertok | ||
Barn | Yael Medini | ||
Parti | Mapai | ||
Nasjonalitet | Ottoman Palestine Israel Palestinamandatet Det russiske keiserdømmet | ||
Gravlagt | Trumpeldor gravlund | ||
Utmerkelser | Sokolov Award (1960) Honorary citizen of Jerusalem | ||
Israels 1. utenriksminister | |||
1948–1956 | |||
Forgjenger | ingen | ||
Etterfølger | Golda Meir | ||
Israels 2. statsminister | |||
1953–1955 | |||
Forgjenger | David Ben-Gurion | ||
Etterfølger | David Ben-Gurion | ||
Signatur | |||
Moshe Sharett (hebraisk: משה שרת, født Moshe Shertok, hebraisk משה שרתוק, født 15. oktober 1894 i Kherson i Russland, død 7. juli 1965 i Jerusalem) var Israels andre statsminister i knappe to år (1953–1955) mellom David Ben-Gurions to regjeringsperioder.
Moshe Shartok (Sharett) ble født i svartehavsbyen Kherson i den ukrainske del av det russiske imperiet. Familien hans emigrerte til Palestina i Det osmanske rike i 1908, bodde først i Ein Sinya nær Ramallah et par år og senere i Jaffa. Familien var senere med å grunnlegge Tel Aviv. Han gikk i den første avgangsklassen ved Herzliya Hebrew High School. Senere studerte han i det osmanske Istanbul og ved London School of Economics. Under første verdenskrig tjenestegjorde Sharett i den osmanske armeen som junioroffiser.
Sharrets søster Rivka, Dov Hoz’ kone, døde i en bilulykke i desember 1940 på vei til et styremøte i Aviron. I denne ulykken ble også Sharrets andre søster, Tzvia Sharett, datter Tirza Hoz og Hoz’ forretningspartner Yitzhak Ben Yaacov, drept.[trenger referanse]
På grunn av sin erfaring ble Sharett utpekt til å bli Israels første utenriksminister. Hans største bedrift var våpenhvileavtalen i 1949, som førte til avslutningen av krigshandlingene mellom Israel og de arabiske landene i 1948.
Sharett ble innsatt som statsminister etter at Ben-Gurion hadde avgått. Sharett undertegnet Luxembourgavtalen sammen med den vesttyske forbundskansler Kurt Adenauer i september 1952; den var det første skritt på den vesttyske «Wiedergutmachungspolitik», med statlige tiltak for å få materiell erstatning til de forfulgte under Det tredje rike. Under hans statsministerperiode utspilte Lavonaffæren seg (1954).[trenger referanse]
Sharett ble atter utenriksminister i 1956. Da var Ben-Gurion atter blitt statsminister. Forholdet til Egypt ble stadig dårligere, noe Ben Gurion beklaget. Det endte med at Sharett ble løst fra unenriksministerposten.[trenger referanse]
Senere ble han leder for Jewish Agency frem til 1960.