Minuskel

I dag er Minuskel et tema som har fanget oppmerksomheten til folk fra hele verden. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Minuskel fått enestående relevans i det moderne samfunn. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på hverdagen har Minuskel skapt økende interesse innen ulike felt, fra vitenskap og politikk til populærkultur. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige fasettene til Minuskel, dens utvikling over tid og dens innflytelse på hverdagen vår.

Minuskel (latin: minuscula (littera), «liten (bokstav)», diminutiv av minor, «mindre»),[1] også kalt gemen, er innen typografi det som til daglig kalles en «liten bokstav», altså (a, b, ..). Dette står i motsetning til (A, B, ..) som kalles en majuskel eller versal.

Betegnelsen minuskel brukes i blant for å unngå tvetydighet med skriftstørrelse, hvor uttrykket «liten bokstav» kan bety «bokstav satt i liten type,» som refererer til den fysiske størrelsen en bokstav tar opp (i motsetning til hvorvidt bokstaven er en minuskel eller majuskel).

Etymologi

Ordet gemen kommer fra lavtysk gemen(e) og tysk gemein, allmenn, og refererer til at minusklene er de bokstavene det er flest av i satt tekst.[2]

Referanser

  1. ^ «minuskel», Bokmålsordboka
  2. ^ «gemen», Bokmålsordboka

Se også

Litteratur