Messeklær

I dagens artikkel skal vi snakke om Messeklær, et tema som har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Siden fremveksten har Messeklær fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster, og generert diskusjoner og teorier om viktigheten og mulige implikasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske Messeklær i dybden, analysere dens relevans i den nåværende konteksten og gi en omfattende oversikt som lar våre lesere bedre forstå dette fenomenet. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi utforske alle fasetter av Messeklær for å kaste lys over et tema som fortsetter å vekke interesse og nysgjerrighet. Bli med oss ​​på denne reisen for å oppdage mer om Messeklær!

En moderne messehagel

Messeklær er spesielle klær som brukes i forbindelse med messe i kirken.

Luthersk

I den norske kirke har det vært vanlig at bare presten har slike spesielle klær, men i den senere tid har også andre medvirkende fått ulike typer messeklær.

I Danmark brukes fortsatt sort prestekjole (samarie) og pipekrage, men i Norge er den normalt ikke lenger i bruk. Prester som brukte sort prestekjole og pipekrage før innføringen av nye liturgiske klær i 1981, kan benytte denne draktkombinasjonen alene ved messe på langfredag og begravelser, eller med hvit messeskjorte over samarien forøvrig.

Katolsk

I den katolske kirken har man satt opp følgende regler for messeklær:

  • Presten: alba, stola og messehagel, eventuelt også korkåpe og biretta.
  • Diakonen: alba, stola og dalmatika. Den siste kan utelates.
  • De øvrige assisterende: albaer eller andre godkjente klær. Alle som bærer alba, skal også ha på seg belte og amikt, med mindre dette er ordnet på annet vis.

Se også

Litteratur

Eksterne lenker