Lauritz Opstad
I dagens verden er Lauritz Opstad et tema som har fått stor relevans og oppmerksomhet på ulike områder, enten det er på den personlige, sosiale, økonomiske eller politiske sfæren. Dens innvirkning har generert forskjellige meninger og posisjoner, noe som gjør det til et tema for konstant debatt. Videre har Lauritz Opstad vakt interesse hos eksperter og spesialister, som har dedikert tid og krefter til studien og analysen. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene som Lauritz Opstad presenterer, for å forstå dens betydning og relevans i dag.
| Lauritz Opstad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. mai 1917[1] | ||
| Død | 23. mai 2003[1] (86 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Kunsthistoriker, oversetter, historiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Barn | Jan-Lauritz Opstad | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Finlands løves orden Kommandør av Dannebrogordenen | ||
Lauritz Opstad (født 5. mai 1917 i Tune, død 23. mai 2003)[2] var en norsk kunsthistoriker og museumsmann, mest kjent som leder av Kunstindustrimuseet i over tjue år.
Etter examen artium i Sarpsborg 1937, cand.mag. og cand.philol. i historie ved Universitetet i Oslo, var han fra 1944 til 1947 lektor i Fredrikstad, Kunstindustrimuseet under Thor Bendz Kielland, samt konservator ved Stavanger Museum. Så var han konservator i Østfold fra 1947 til 1967, dernest direktør for Kunstindustrimuseet fra 1967 til 1987. Sønnen Jan-Lauritz Opstad har vært leder for Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.
Utmerkelser
- St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse 1976
- Dannebrogordenen kommandør
- Nordstjärneorden kommandør
- Finlands løves orden ridder
- Wilsemedaljen 1959
Utgivelser
- Lauritz Opstad (1943). Sanne og Soli, Skandinavias største sagbrug. Aschehoug.
- Lauritz Opstad (1946). Herrebø fajansefabrikk, dens produkter og dens personale. Sarpsborg.
- Lauritz Opstad (1949). Sarpsborg mek. verksted A/S 1919-1949. Sarpsborg.
- Lauritz Opstad (1950). Moss jernverk, et af de skjönneste Anlæg i Staten. Cammermeyer.
- Lauritz Opstad og Harald Bakke (1951). Haldenhåndverkerne gjennom 350 år. Halden Håndverkerforening.
- Lauritz Opstad med Erling Johansen (1957). Bygdehistorien inntil 1800. Rygge Sparebank.
- Lauritz Opstad (1959). Herrebøe fajance fabrique : et norsk industri-eventyr fra rokokkotiden. Borregaard, Sarpsborg.
- Lauritz Opstad (1999). Bondens bilder. Valdisholm, Sarpsborg.
Oversettelser
- Estrid Ott (1946). Bjørne-Kari. Aschehoug.
Verv
- Foreningen av vitenskapelige tjenestemenn ved museene, formann 1967–75
- Akershus Slotts Venner, formann 1976–92
Referanser
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Jens Lauritz Opstad, Norsk biografisk leksikon ID Lauritz_Opstad, besøkt 9. oktober 2017
- ^ (no) «Lauritz Opstad» i Store norske leksikon