Kongens nyttårstale
I dagens verden er Kongens nyttårstale et tema som har blitt stadig mer aktuelt og interessant. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Kongens nyttårstale blitt et møtepunkt for samfunnet og dets ulike manifestasjoner. Gjennom historien har Kongens nyttårstale vært gjenstand for debatt, studier og kontroverser, og generert et bredt spekter av meninger og synspunkter. Enten fra et kulturelt, sosialt, politisk eller økonomisk perspektiv, har Kongens nyttårstale satt et betydelig preg på menneskeheten, og vekket både lidenskaper og kritikk. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene og dimensjonene til Kongens nyttårstale, dens innvirkning i dag og dens relevans i hverdagen.
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Monarkiet i Norge |
|
Norges statsråd • Hoffet • Garden • Kronregaliene • St. Olavs Orden • Fortjenstordenen • Kongens fortjenstmedalje • Nyttårstale • «Alt for Norge» • Kongesangen • Kongeflagget |
| Kongehuset |
|
Harald V • Sonja • Haakon • Mette-Marit • Ingrid Alexandra |
| Kongerekken |
|
Haakon VII • Maud • Olav V • Märtha • Arvefølgen • Valgspråk • Huset Glücksburg • Mausoleet |
| Kongens boliger |
|
Slottet • Bygdøy • Oscarshall • Skaugum • Kongsseteren • Prinsehytten • Gamlehaugen • Stiftsgården • Ledaal • Kongeskipet |
| Andre familiemedlemmer |
Kongens nyttårstale er en tale den norske kongen holder til folket hver nyttårsaften. Talen overføres i radio og fjernsyn.
Historikk
Kongens nyttårstale har en lang tradisjon. Allerede kong Haakon 7. holdt nyttårstale i kringkastingen og hilste sitt folk ved inngangen til et nytt år. Etter hvert som kronprins Olav vokste til, fikk også han denne oppgaven. Han holdt sin første nyttårstale gjennom radio i 1935. Påkjenningen fra andre verdenskrig var stor på kong Haakon, og fra 1946 vekslet kongen, kronprinsen og kronprinsessen om å holde disse talene. I kong Olavs regjeringstid var det han alene som hadde oppgaven. Han gjorde dem også mer personlige i form og tema med årene. Fra 1965 ble talene også overført i fjernsynet. Ved kong Olavs sykdom måtte kronprins Harald i ilden, og da han som konge ble syk, ble det kronprins Haakon som fikk oppgaven.
I Nyttårstalen 2006 kom Kong Harald inn på menneskeverd og kamp mot korrupsjon, og han fremhevet arbeidet som de mange humanitære organisasjonene gjør nasjonalt og internasjonalt.
Referanser
- ^ kontor, Statsministerens (30. desember 2016). «71 år med nyttårstaler». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 19. januar 2021.