Kassebro
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Kassebro i dybden, analysere dets opprinnelse, evolusjon, relevans i dag og mulig fremtidig utvikling. Kassebro er et tema som er mye diskutert og studert på ulike områder, og vekker interesse hos akademikere, forskere, fagfolk og allmennheten. Opp gjennom historien har Kassebro spilt en avgjørende rolle i ulike sammenhenger, og påvirket samfunn, kultur og hverdagsliv betydelig. Gjennom en omfattende analyse vil vi ta for oss de ulike perspektivene og tilnærmingene som har blitt brukt for å forstå Kassebro, samt implikasjonene og utfordringene det i dag utgjør. Gjennom denne artikkelen søker vi å tilby en helhetlig visjon om Kassebro og dens innvirkning på samfunnet, og fremme en konstruktiv og berikende debatt om dette svært relevante temaet.
En kassebro er en bro hvor hovedbjelkene er formet som en hul kasse innvendig. Kassen består da enten av plasstøpt betong, betongelementer, sammensveiset stål eller en kombinasjon av stål og betong.
Noen kassebroer blir bygget opp ved at en heisekran løfter ferdige seksjoner på plass.
Formen har typisk et rektangulært eller trapesformet tverrsnitt. Ofte er disse kassene formet slik at det er mulig å inspisere dem innvendig.
Fordelen med en slik form er at den er mindre utsatt for torsjon dersom brodekket bøyer seg i plan. Det er også nødvendig med ekstra stiver/tverrskott over hver pilar for å ta opp de ekstra trykkreftene her.
Etter flere katastrofer med slike broer, blant andre med West Gate Bridge i Australia i 1970 og Cleddau Bridge i 1971, startet en med ny forskning på denne brotypen.
Kassebroen kan være bygd som en bjelkebro, hvor overbygningen hviler på pilarene.
Også for buebroer, skråstagbroer, hengebroer og «fritt frambygg»-broer kan brobanen være utformet som en slik kasse. Svinesundsbroen er et eksempel på en buebro hvor brobanen er utformet som en hul stålkasse innvendig.