Kalkovnene på Karljohansvern

For tiden har Kalkovnene på Karljohansvern fått stor relevans på ulike samfunnsområder. Dens innvirkning har blitt følt i økonomien, politikken, kulturen og folks daglige liv. Dette fenomenet har vakt stor interesse og har skapt kontrovers i ulike sektorer, som søker å forstå hvilke implikasjoner og konsekvenser Kalkovnene på Karljohansvern har i dagens samfunn. Det er derfor det er avgjørende å utforske dette problemet i dybden, analysere dets årsaker, virkninger og mulige løsninger for å møte utfordringene det utgjør. I denne artikkelen vil virkningen av Kalkovnene på Karljohansvern på ulike aspekter av det moderne livet bli omfattende behandlet, med sikte på å gi leseren en fullstendig og detaljert visjon om denne problemstillingen som er så relevant i dag.
Kalkovnene på Karljohansvern
LandNorge
Kart
Kart
Kalkovnene på Karljohansvern
59°25′51″N 10°29′31″Ø

Kalkovnene på Karljohansvern i Horten kommune er to ovner ført opp fra 1852 til 1854, og som i dag er vernet og ferdig restaurert.[1] Inndeles i ovn A og ovn B. Ovn A har grått treverk øverst, ingen vinduer og bro. Ovn B er utstyrt med vinduer og rødt treverk.[2]

Historie

Marinen arbeidet med å etablere seg på Karljohansvern, og man trengte bygningskalk til de omfattende byggearbeidene. Kalken kom hovedsakelig fra kalkbruddet på Langøya, som staten hadde kjøpt rundt 1820.

Etter byggeperioden fungerte ovn B i en årrekke som dueslag for Marinens Flyvesen.[3] Videre har den fungert som signalstasjon/fjernskriversentral fra 1949 til 1955. Ifølge muntlige kilder på Karljohansvern skal tyske okkupasjonsstyrker har brukt ovn B til hemmelig fjernskriverstasjon, men dette har man ikke funnet sikre kilder på.[4]

Mellom 2001 og 2003 ble begge ovnene restaurert, som ledd i et europeisk forskningsprosjekt.[5] Ovn A er restaurert tilbake til nettopp kalkovn, mens ovn B er restaurert tilbake til fjernskriverstasjon.

Referanser

Eksterne lenker