Jordskorpen

I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Jordskorpen på ulike aspekter av det moderne samfunnet. Fra sin innflytelse på populærkulturen til dens betydning i akademia, har Jordskorpen satt et uutslettelig preg på måten vi lever, tenker og forholder oss på. I uminnelige tider har Jordskorpen vært gjenstand for fascinasjon og debatt, og generert flere tolkninger og refleksjoner. Gjennom en detaljert og tverrfaglig analyse skal vi forsøke å avdekke mysteriene og betydningene som Jordskorpen inneholder, og hvordan den har formet vår historie og våre forventninger til fremtiden.
Tverrsnitt av jordens indre, med den ytre jordskorpa angitt i brunt og grått.

Jordskorpen er den ytre del av Jorden og inngår sammen med øvre del av øvre mantel i litosfæren. Jordskorpen er avgrenset mot den underliggende mantelen ved diskontinuitet, en grensesone mellom nedre jordskorpe lag av gabbro og øvre mantels bestand av vesentlig jernrik peridotitt.[1]

Den består av enten havbunnsskorpe eller kontinentalskorpe oppå et lag av basalt. Havbunnsskorpen er 5–15 km tykk og består av de basaltiske bergartene nederst med et øvre sedimentært lag som ikke er eldre enn 175 millioner år. Kontinentalskorpen er 30-70 km tykk med granittiske bergarter som er inntil 3,7 milliarder år gamle.

Se også

Referanser

  1. ^ Ivar B Ramberg (red), Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006, utg 2007, side 34.