John Frederic Daniell | |||
---|---|---|---|
Født | 12. mars 1790[1][2][3][4] London[5] | ||
Død | 13. mars 1845[1][3][4][6] (55 år) London[5] | ||
Beskjeftigelse | Kjemiker, fysiker, oppfinner | ||
Utdannet ved | University of Oxford | ||
Ektefelle | Charlotte Rule[7] | ||
Søsken | Edmund Robert Daniell | ||
Barn | Emma Daniell[7] | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Gravlagt | Church of All Saints Upper Norwood | ||
Medlem av | Royal Society (1814–)[8] Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1845–)[9] | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society (1813–)[8] Copleymedaljen (1837)[10] Royal Medal (1842)[11] Rumfordmedaljen (1832)[12] | ||
Arbeidssted | King's College | ||
Fagfelt | Fysikk, kjemi | ||
Kjent for | Daniellcellen | ||
John Frederic Daniell (12. mars 1790–13. mars 1845) var en britisk kjemiker og fysiker.
Daniell ble født i London. I 1831 ble han den første professoren i kjemi ved det nystiftede King's College London, og i 1835 ble han utnevnt til tilsvarende stilling ved East India Company's Military Seminary i Addiscombe, Surrey.[13] Han er best kjent for oppfinnelsen av daniellcellen, [14] et element i et elektrisk batteri som er mye bedre enn voltaiske celler. Han oppfant også duggpunktshygrometeret og et registerpyrometer. Han utviklet også en metode for produksjon av metan fra terpentin og harpiks. I 1842 ble han tildelt en æresdoktorgrad i sivilrett av University of Oxford.
Månekrateret Daniell er oppkalt etter han.