I denne artikkelen skal vi utforske hvilken innvirkning Hugo Theorell har hatt på ulike aspekter av samfunnet. Siden fremveksten har Hugo Theorell generert et bredt spekter av debatter og kontroverser, samtidig som det har satt sitt preg på kultur, teknologi, politikk og andre områder. Gjennom årene har Hugo Theorell vist sin evne til å påvirke måten vi lever, jobber og forholder oss til andre på. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke hvordan Hugo Theorell har formet verden vi kjenner i dag og hva dens innvirkning kan være i fremtiden.
Hugo Theorell | |||
---|---|---|---|
Født | 6. juli 1903 Linköping, Sverige | ||
Død | 15. august 1982 (79 år) Stockholm | ||
Beskjeftigelse | Biokjemiker, universitetslærer, lege | ||
Utdannet ved | Karolinska Institutet Katedralskolan | ||
Ektefelle | Margit Theorell | ||
Far | Thure Theorell | ||
Barn | Töres Theorell | ||
Nasjonalitet | Svensk | ||
Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1982) | ||
Medlem av | 10 oppføringer
Royal Society
Bayerische Akademie der Wissenschaften Kungliga Vetenskapsakademien Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL National Academy of Sciences (1957–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Det polske vitenskapsakademi Gastronomiska akademien | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1955) | ||
Bopel | Sverige | ||
Arbeidssted | Karolinska Institutet Uppsala universitet | ||
Fagfelt | Biokjemi | ||
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1955 |
Axel Hugo Teodor Theorell (født 6. juli 1903 i Linköping, død 15. august 1982 i Stockholm) var en svensk biokjemiker og nobelprisvinner.
Hugo Theorell ble født i Linköping som sønn til militærlegen Thure Theorell og Armida Bill. Han studerte ved Katedralskolen i Linköping, og ble senere student ved Karolinska Institutet. Han var en av Gösta Mittag-Lefflers studenter, og dette ga ham muligheten til å studere ved Institut Pasteur i Paris samt hos Walther Nernst i Berlin.[trenger referanse] Disse studieoppholdene skaffet ham nye, gode kontakter.[trenger referanse] Han tok doktorgrad i fysiologisk kjemi ved Karolinska institutet i 1930, med en avhandlinger om lipoidene i blodet. I en periode jobbet han som Rockefellerstipendiat for Otto Heinrich Warburg.
I årene 1932–36 hadde han tjeneste som laborator ved Uppsala universitet, og ble utnevnt til professor og direktør for Nobelinstituttets biokjemiske avdeling i 1937. I 1959 ble han professor i biokjemi ved Karolinska institutet og emeritus i 1970.
I sin forskning jobbet Theorell med enzymkjemi samt med å utvikle antibiotika for tuberkulose, det siste sammen med Hans Davide. Han var spesielt fremtredende med sin forskning på aerob respirasjonsfermentering, forbrenning av alkohol i leveren og myoglobin.
Theorell ble i 1942 valgt inn i Kungliga Vetenskapsakademien som akademimedlem nummer 898.
I 1955 ble han tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin for sine råd om oksiderende enzymer
Han var gift med konsertpianisten Margit Alenius, og sammen fikk de barna Töres Theorell, Klas Theorell og Henning Theorell. Ved siden av sin vitenskapelige gjerning var Theorell også fiolinist. Han var i slekt med justisombudsmannen Sven Lorens Theorell.