Hohenzollern

I dagens verden har Hohenzollern blitt et tema av interesse og betydning på ulike områder. Enten på et personlig, profesjonelt, vitenskapelig eller kulturelt nivå, har Hohenzollern fanget oppmerksomheten til de som ønsker å bedre forstå dette fenomenet eller finne måter å utnytte det effektivt på. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Hohenzollern, fra dens innvirkning på samfunnet til dens globale implikasjoner. Vi vil analysere hvordan Hohenzollern har endret måten vi forholder oss til verden rundt oss på og hvordan det har påvirket beslutningstakingen til enkeltpersoner og organisasjoner. I tillegg vil vi undersøke nåværende og fremtidige trender knyttet til Hohenzollern, med sikte på å tilby en bred og fullstendig oversikt over dette temaet av aktuell relevans.

Skjoldet i slektsvåpenet til Hohenzollern (stamvåpenet), er kvadrert av sølv og svart. Denne tegningen er moderne, men våpenet stammer fra middelalderen.
Slottet Hohenzollern (Burg Hohenzollern) på toppen av Berg Hohenzollern, 855 moh. og 50 kilometer sør for Stuttgart, regnes som hjemstedet til fyrstehuset Hohenzollern som kom til makten i middelalderen og regjerte i Preussen og Brandenburg fram til slutten av første verdenskrig.

Hohenzollern er en tysk fyrsteslekt, som opprinnelig stammer fra Schwaben. Stamborgen er Burg Hohenzollern, som ligger i nærheten av Hechingen i Baden-Württemberg. Her fantes det også frem til 1849 to selvstendige fyrstedømmer, Hohenzollern-Hechingen og Hohenzollern-Sigmaringen, som senere ble innlemmet i kongeriket Preussen under betegnelsen Hohenzollernsche Lande. De var en del av staten Preussen fram til den allierte okkupasjonen etter andre verdenskrig. I 1952 ble de innlemmet i Baden-Württemberg.

Slekten Hohenzollern nevnes først i 1061. Ved begynnelsen av 1200-tallet deler den seg i en schwabisk og en frankisk linje. I 1415 kommer den frankiske linjen i besittelse av markgrevskapet Brandenburg; i 1701 lar Friedrich I, kurfyrste av Brandenburg og samtidig hertug av Preussen, seg krone til konge av Preussen i Königsberg. Fra 1871 til 1918 var de prøyssiske kongene av huset Hohenzollern også keisere av det tyske rike. Den siste Hohenzollernkeiseren var Wilhelm II, som abdiserte i 1918. Kongene av Romania tilhørte også huset Hohenzollern.

Markgrever, kurfyrster av Brandenburg

Fredrik Vilhelm av Brandenburg (Friedrich Wilhelm von Brandenburg, der Große Kurfürst, «Den store kurfyrsten», 1620–1688) var kurfyrste av Brandenburg og hertug av Preussen.

Markgrever av Brandenburg-Ansbach

Markgrever av Brandenburg-Bayreuth

Videre: Markgrever av Brandenburg-Kulmbach, Brandenburg-Küstrin, Brandenburg-Ansbach-Bayreuth.

Hertuger av Preussen

Fredrik II (Friedrich II, «Fredrik den store», 1712–1786) var konge av Preussen fra 1740 til 1786.

Konger av Preussen

Den siste Hohenzollernkeiseren var Vilhelm II (Wilhelm II) som abdiserte i 1918. Fra 1871 til 1918 var de prøyssiske kongene av huset Hohenzollern også keisere av Det tyske rike.

Overhoder for huset Hohenzollern

Hohenzollern

Tabell av Hohenzollern

Eksterne lenker