I dagens verden har Hohenzollern blitt et tema av interesse og betydning på ulike områder. Enten på et personlig, profesjonelt, vitenskapelig eller kulturelt nivå, har Hohenzollern fanget oppmerksomheten til de som ønsker å bedre forstå dette fenomenet eller finne måter å utnytte det effektivt på. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Hohenzollern, fra dens innvirkning på samfunnet til dens globale implikasjoner. Vi vil analysere hvordan Hohenzollern har endret måten vi forholder oss til verden rundt oss på og hvordan det har påvirket beslutningstakingen til enkeltpersoner og organisasjoner. I tillegg vil vi undersøke nåværende og fremtidige trender knyttet til Hohenzollern, med sikte på å tilby en bred og fullstendig oversikt over dette temaet av aktuell relevans.
Hohenzollern er en tysk fyrsteslekt, som opprinnelig stammer fra Schwaben. Stamborgen er Burg Hohenzollern, som ligger i nærheten av Hechingen i Baden-Württemberg. Her fantes det også frem til 1849 to selvstendige fyrstedømmer, Hohenzollern-Hechingen og Hohenzollern-Sigmaringen, som senere ble innlemmet i kongeriket Preussen under betegnelsen Hohenzollernsche Lande. De var en del av staten Preussen fram til den allierte okkupasjonen etter andre verdenskrig. I 1952 ble de innlemmet i Baden-Württemberg.
Slekten Hohenzollern nevnes først i 1061. Ved begynnelsen av 1200-tallet deler den seg i en schwabisk og en frankisk linje. I 1415 kommer den frankiske linjen i besittelse av markgrevskapet Brandenburg; i 1701 lar Friedrich I, kurfyrste av Brandenburg og samtidig hertug av Preussen, seg krone til konge av Preussen i Königsberg. Fra 1871 til 1918 var de prøyssiske kongene av huset Hohenzollern også keisere av det tyske rike. Den siste Hohenzollernkeiseren var Wilhelm II, som abdiserte i 1918. Kongene av Romania tilhørte også huset Hohenzollern.
Videre: Markgrever av Brandenburg-Kulmbach, Brandenburg-Küstrin, Brandenburg-Ansbach-Bayreuth.