I dagens verden har Henrik den hellige blitt et tema med økende interesse for mange mennesker. Enten for sin historiske relevans, dens innvirkning på samfunnet eller dens innflytelse på samtidskulturen, har Henrik den hellige fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. Når vi utforsker de forskjellige fasettene til Henrik den hellige, møter vi et stort mangfold av meninger, perspektiver og følelser som får oss til å reflektere over dens betydning og mening i livene våre. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Henrik den hellige for å oppdage dens mange dimensjoner og bedre forstå dens innvirkning på vår virkelighet.
Henrik den hellige | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1100 Kongeriket England | ||
Død | ca. 1156 Kjulo | ||
Beskjeftigelse | Kannik, katolsk prest, katolsk biskop (1153–) | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Finland | ||
Henrik den hellige, født i England ca. år 1100, død ca. 1156 i Finland er Finlands nasjonalhelgen.[trenger referanse]
Han var biskop i Uppsala, og ble drept under korstog til Finland sammen med kongen Erik den hellige.[trenger referanse]
Han døde trolig 20. januar, men minnedagen i Sverige og Finland er 19. januar. Sankt Henriks dag kalles på finsk Heikinpäivä eller Talviheikki («Vinter-Henrik») og markerer tradisjonelt midtvinter (Keskitalvi). Hans andre festdag, translasjonsdagen 18. juni, ble kalt Kesäheikki, «Sommer-Henrik».
Ved utgravingene på tuften etter Hemsedal stavkirke i 1963, ble det funnet en spissoval seglstamp av bly med en bispefigur. Det viser en sittende biskop med bispestav i venstre hånd og to fingrer opp på høyre hånd. Langs margen er det skrevet: ”Siglem Henrici Finnensis Ecl”. Seglstampen er vurdert å være fra andre halvdel av 1100-tallet. Finnensis er en latifisert versjon av Finnland. Det er ukjent hvordan seglstampen havnet i Hemsedal, men det kan ha vært betraktet som en relikvie.