Temaet Helligdomsarmen er mye omtalt og har skapt stor interesse i dagens samfunn. I flere tiår har Helligdomsarmen vært gjenstand for debatt blant eksperter fra ulike fagfelt, samt av interesse for allmennheten. Dens relevans er ubestridelig, og dens innvirkning strekker seg til ulike områder av samfunnet. Gjennom årene har Helligdomsarmen opplevd betydelige endringer som har preget dens utvikling og dens innflytelse i samtiden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Helligdomsarmen, fra dens opprinnelse til dens virkning i dag, med sikte på å tilby en omfattende og oppdatert visjon av dette svært relevante emnet.
Helligdomsarmen, angivelig et ben fra Olav den helliges arm, har stått i en monter i den katolske Sankt Olav domkirke i Oslo siden 1860-tallet. Relikvien er blitt undersøkt av anatom dr. med. Per Holck, etter initiativ av religionshistoriker Øystein Morten, som offentliggjorde resultatet den 16. mars 2013.
Undersøkelsen viste at relikvien er et skinneben fra et menneske. Karbondatering tilsier at det stammer fra en mann som døde i et tidsrom som omfatter slaget på Stiklestad i 1030. Personen ble omtrent like gammel som hellig Olav. Den døde har vært uvanlig høy for sin tid, rundt 180 centimeter (Olav den hellige skal ha vært høy). Man fant også vevsrester som tyder på at benet kan stamme fra en mumifisert kropp. Også dette kan være et indisium på relikviens ekthet, da liket til Olav den hellige ikke ble begravet, men i flere hundre år lå omsvøpt i tøyer i et skrin i Klemenskirken – senere Nidarosdomen.
Christian V kjøpte relikvien på auksjon fra amtmann Lützow i København i 1684. Relikviegjemmet (beholderen) relikvien da ble oppbevart i er fremdeles i Danmark. Relikviegjemmet i St. Olavs kirke er en kopi.
Relikviens historie før auksjonen i 1684 er ikke kjent.