Harlow Shapley | |||
---|---|---|---|
Født | 2. nov. 1885[1][2][3][4] Nashville[5][6] | ||
Død | 20. okt. 1972[1][2][3][7] (86 år) Boulder[5] | ||
Beskjeftigelse | Astronom, universitetslærer, meteorolog | ||
Utdannet ved | Princeton University (1911–1913)[5] University of Missouri (1907–1911)[5] | ||
Doktorgrads- veileder | Henry Norris Russell | ||
Ektefelle | Martha Betz Shapley[5] | ||
Søsken | John Shapley | ||
Barn | Mildred Shapley Matthews Willis H. Shapley Alan Horace Shapley Lloyd Shapley Carl Betz Shapley | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | North Cemetery, Sharon NH[8] | ||
Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences American Astronomical Society[9] American Association for the Advancement of Science[9] National Academy of Sciences | ||
Utmerkelser | 9 oppføringer
Jules-Janssen-prisen (1933)
Henry Draper-medaljen (1926)[10] Henry Norris Russell Lectureship (1950) Royal Astronomical Societys gullmedalje (1934) Bruce-medaljen (1939)[11] Rumford-prisen (1933)[12] Janssen Medal (1940) Franklinmedaljen (1945) Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico (1951) | ||
Arbeidssted | Harvard University Harvard College Observatory (1921–1952)[5] Mount Wilson Observatory (1914–1921)[5] | ||
Fagfelt | Astronomi,[13] klimatologi[13] | ||
Doktorgrads- avhandling | The orbits of eighty-seven eclipsing binaries---a summary | ||
Doktorgrads- studenter | Cecilia Payne-Gaposchkin (1925)[14] Carl Keenan Seyfert James Cuffey | ||
Harlow Shapley (født 2. november 1885, død 20. oktober 1972) var en amerikansk astronom.
Shapley studerte astronomi ved Princeton University og engasjerte seg spesielt i formørkelsesvariabler (A Study of the Orbits of Eclipsing Binaries, 1915).
I 1914 ble han ansatt ved Mount Wilson Observatory hvor han først og fremst engasjerte seg i stjernefotometri. Resultatet fra disse studiene publiserte hen i Studies Based on the Colors and Magnitudes in Stellar Clusters 1-19 («Contributions from the Mount Wilson Observatory», VI-X, 1915-21), og disse førte han til et utbredt og banebrytende perspektiv på universets utstrekning og størrelse, bl.a. at Solen ikke befinner seg i Melkeveiens sentrum, men et godt stykke utenfor, og at de store stjernehopene befinner seg i målbar avstand fra Melkeveien og synes å avta mot denne.
I perioden 1921–52 var han direktør for Harvard College Observatory i Cambridge, Massachusetts, og studerte der magellanske skyer og variable stjerner som videre fortsettelse av hans diskusjon om universets struktur. Han studerte dels alene og dels sammen med andre – blant annet sin kone Martha Betz Shapley – lys- og fargekurver for enkelte variable stjerner, og beregnet banen for formørkelsesvariabler.