Høgskolen i Oslo
I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Høgskolen i Oslo, som er av stor betydning og interesse i dag. Høgskolen i Oslo er et emne som har fanget oppmerksomheten til eksperter og entusiaster på ulike felt, ettersom dets innvirkning strekker seg til flere aspekter av dagliglivet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Høgskolen i Oslo, dens relevans i dagens samfunn, og hvordan den påvirker måten vi lever, jobber og forholder oss på. Vi vil analysere implikasjonene over hele verden, så vel som utviklingen over tid, for bedre å forstå omfanget og relevansen i dagens verden.
| Høgskolen i Oslo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Motto | Utdanning for et helt liv | ||
| Grunnlagt | 1994 | ||
| Type | Statlig høgskole | ||
| Direktør | Ann Elisabeth Wedø | ||
| Beliggenhet | Oslo | ||
| Studenter | 12 000 (2009) | ||
| Ansatte | 1100 (2009) | ||
| Nettsted | http://www.hio.no | ||
| Erstatter | Aker sykepleierhøgskole, Barnevernsakademiet i Oslo, Bislet høgskolesenter, Norges kommunal- og sosialhøgskole, Norsk journalisthøgskole, Oslo ingeniørhøgskole, Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, Statens lærerhøgskole i forming, Oslo, Statens reseptarhøgskole, Statens sykepleierhøgskole, Ullevål sykepleierhøgskole, Sosialhøyskolen i Oslo | ||
| Erstattet av | Høgskolen i Oslo og Akershus | ||
 Høgskolen i Oslo 59°55′15″N 10°44′02″Ø | |||
Høgskolen i Oslo (HiO) var en statlig høgskole i Norge som eksisterte fra 1. august 1994 til 1. august 2011, da den ble slått sammen med Høgskolen i Akershus til Høgskolen i Oslo og Akershus, som fra 2018 ble til Oslomet – storbyuniversitetet.
HiO hadde i 2011 omkring 11 000 studenter og 1 100 tilsatte. Den ble opprettet da tretten statlige høgskoler i Oslo ble slått sammen som en del av Høgskolereformen i 1994. De tretten høgskolene var Aker sykepleierhøgskole, Barnevernsakademiet i Oslo, Bislet høgskolesenter, Norges kommunal- og sosialhøgskole, Norsk Journalisthøgskole, Oslo ingeniørhøgskole, Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, Statens lærerhøgskole i forming, Oslo, Statens reseptarhøgskole, Statens sykepleierhøgskole, Ullevål sykepleierhøgskole, Statens yrkespedagogiske høgskole, Østlandets musikkonservatorium.
Lokalisering
Høgskolen i Oslo var samlokalisert på Bislett (Frydenlund, Pilestredet park og Holbergs plass), med hovedadresse Pilestredet 46 på Bislett i Oslo.
Avdelinger og studietilbud
Høgskolen tilbød fag- og profesjonsstudier innen en rekke fagområder og var landets største statlige høgskole. Disse kunne tas i varierende lengder fra halvårsenheter til bachelorgrader, mastergrader og et doktorgradstudium, samt en rekke kurs-, etter- og videreutdanninger.
Høgskolens sju avdelinger var:
- Avdeling for helsefag
- Avdeling for samfunnsfag
- Avdeling for estetiske fag
- Avdeling for ingeniørutdanning
- Avdeling for sykepleierutdanning
- Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
- Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag
I tillegg kom Senter for profesjonsstudier (SPS).
Høgskolen tilbød internasjonalisering av studier, både muligheter for å ta deler av sin ordinære utdanning i utlandet, eller ved å fortsette å utdanne seg i utlandet etter endte studier.
I 2007 ble Høgskolen i Oslo, avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, tildelt ansvaret for opprettingen av Norges første permanente tolkeutdanning, og opprettet samme år studietilbudet «Tolking i offentlig sektor» hvor det i løpet av 2007 og 2008 ble tilbudt tolkeutdanning i 30 ulike språkkombinasjoner.
Rektorer ved Høgskolen i Oslo
- Steinar Stjernø 1994-2000
- Per Lilleengen 2000-2007
- Sissel Østberg 2007-2011
Se også
- Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad
- Oslostudenten (studentavis)
- Studentersamfunnet Bislet
- Studentparlamentet
Referanser
- ^ «Om HiO». Arkivert fra originalen 20. januar 2009. Besøkt 11. mai 2009.
- ^ «Fakta om HiO». Arkivert fra originalen 3. september 2006. Besøkt 17. oktober 2006.
- ^ Forvaltningsdatabasen: Høgskolen i Oslo Arkivert 10. mars 2016 hos Wayback Machine..
Litteratur
- Fra bryggeri til høgskole, om utbyggingen av Frydenlundområdet 1922-1999. redigert av Jon Li. Oslo, 1999. ISBN 82-579-0274-8